Strømkundene betaler 14 milliarder kroner ekstra fordi vi ikke når enøkmålet
Norge er langt unna Stortingets mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. Torsdag var bransjen og politikerne samlet på Mesh i Oslo for å diskutere hvorfor fremdriften stopper opp – og hva det koster oss.
Ivar Refsdal fra THEMA la frem den ferske rapporten. Foto: Annette Bjørndalen Søreide.
Norsk Varmepumpeforening arrangerte frokostmøtet sammen med Naturvernforbundet, ZERO, NBBL, NHO Elektro og Elektroforeningen, dagen etter at regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027.
Sentrale temaer var det store gapet mellom Stortingets mål for redusert strømforbruk i bygg og den faktiske utviklingen, samt de kraftige kuttene i satsingen på energitiltak i bygg i statsbudsjettet for 2027.
Skuffelse etter statsbudsjettet
Frokostmøtet ble ledet av Ane Breivik fra Miljøstiftelsen Zero, som innledet en panelsamtale med representanter fra noen av arrangørene. Tore Strandskog (NHO Elektro), Frank Jaegtnes (Elektroforeningen) og Rolf Iver Mytting Hagemoen (Norsk Varmepumpeforening) uttrykte skuffelse over det fremlagte statsbudsjettet og mangelen på nye tiltak for å nå Stortingets mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg.
Hagemoen påpekte at Norgespris svekker insentivene til energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smartere energibruk – og dermed også muligheten til å nå målene i energi- og klimapolitikken.
– Det er bred enighet om at vi skal ha en strømstøtteordning i Norge for å beskytte husholdningene mot høye strømpriser, særlig fordi det meste av kraftproduksjonen er offentlig eid slik at inntektene kan gis tilbake til fellesskapet. Men debatten må handle om hvordan støtten utformes, sa Mytting Hagemoen.
Rolf Iver Mytting Hagemoen under panelsamtalen på frokostmøtet.
Han etterlyste at Energidepartementet får et tydelig mandat til å utrede alternative modeller som allerede finnes.
– Det går an å innrette støtten på helt andre måter. Man kan enten gi et flatt beløp basert på antall personer i husholdningen, eller gi støtte ut fra boligtype, alder og forventet snittforbruk. Vi må tørre å utrede alternative løsninger i stedet for å låse oss fast i dagens modell, forklarte Hagemoen.
Alvorlige konsekvenser
På møtet presenterte Ivar Refsdal fra THEMA Consulting en helt fersk analyse av strømforbruket i bygg fra 2015 til 2025. Analysen viser tydelig at manglende virkemidler og en feilslått politikk vil koste både husholdningene og fellesskapet dyrt i årene som kommer.
Et av de mest markante funnene er det store spriket mellom husholdninger og næringsliv: Ved utgangen av 2025 står husholdningene for hele 5,6 TWh av avviket fra 2030-målet, mens tjenesteytende næringer nesten er i rute, med et avvik på beskjedne 0,2 TWh.
Det store avviket får direkte konsekvenser for strømregningen. Dersom Norge hadde vært i rute med målet om energieffektivisering, kunne strømkundene spart hele 14,2 milliarder kroner i 2025 – 6,8 milliarder gjennom lavere forbruk og 7,4 milliarder som følge av at strømprisen blir 5,5 øre/kWh lavere i gjennomsnitt. For husholdningene utgjør dette en mulig besparelse på 9,2 milliarder kroner, mens øvrige strømkunder kunne spart 4,9 milliarder.
Ivar Refsdal påpekte at strømforbruket i husholdningene har økt hvert år siden Stortinget i 2024 vedtok målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030. Samtidig kan Norgespris bidra til at forbruket øker ytterligere. Utviklingen går dermed i motsatt retning av målet Stortinget har satt seg.
Frisk politisk debatt
Gjennomgangen fra THEMA Consulting og de ferske tallene fra statsbudsjettet satte sitt preg på den påfølgende paneldebatten. I panelet deltok Ingrid Liland (MDG), Lars Haltbrekken (SV) og Pernille Bonnevie Hansen (Naturvernforbundet) for å diskutere hvordan Norge skal få opp farten på energieffektiviseringen.
Ingrid Liland fra Miljøpartiet De Grønne under paneldebatten.
Debatten bar preg av bred enighet om at energieffektivisering er det raskeste og minst konfliktfylte tiltaket for å frigjøre kraft, men meningene var delte om hvilke virkemidler og økonomiske støtteordninger som må til.
Ingrid Liland påpekte at vi, i en tid med stramme budsjetter og krevende prioriteringer, ikke kan bruke store summer på å subsidiere forbruk av verken strøm eller bensin gjennom ordninger som belønner økt forbruk og i størst grad kommer husholdninger med god økonomi til gode.
Lars Haltbrekken mener innsatsen først og fremst bør rettes mot å styrke Enovas støtteordninger og endre regelverket, fremfor å endre innretningen på Norgespris. Pernille Bonnevie Hansen understreket samtidig behovet for å prioritere energieffektivisering høyere. Når datasentre og andre aktører står i kø for å bruke mer strøm, blir det særlig viktig å redusere unødvendig forbruk og dermed behovet for ny kraftproduksjon og utbygging av kraftnettet.
Enova må bruke mer fra fondet sitt
Administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen, kom avslutningsvis med en huskelapp til Stortinget ved behandling av statsbudsjettet. Han understreket at regjeringen må på banen med strakstiltak dersom vi skal lukke mest mulig av gapet til 2030-målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg. Han rettet også en pekefinger mot Enova:
- Vi må se på hvilke virkemidler som kan virke, og hva man kan få flertall om. Det har vært dyrtid, og det rammer også oppgradering av bolig. Jeg tror vi må enes om noen helt konkrete forslag til budsjettrammene til Enova og Husbanken. Enova må bruke mer penger fra fondet sitt og søknadsprosessene deres må forenkles, sa Folke Fredriksen.
Ordstyrer Ane Breivik sammen med Bård Folke Fredriksen, som holdt dagens siste innlegg under frokostmøtet.
Se opptaket fra frokostmøtet og last ned presentasjonen til THEMA