Alarm om energieffektivisering: Norge kan bomme med 8 TWh
Riksrevisjonen retter kraftig kritikk mot myndighetenes arbeid med energieffektivisering. I en fersk rapport konkluderer revisjonen med at verken virkemidlene eller styringen er tilstrekkelig til å nå Stortingets mål for 2030, og feller dommen «ikke tilfredsstillende».
Riksrevisjonen pressekonferanse. Foto: Linda Sandvik.
Riksrevisjonens rapport, som ble overlevert Stortinget 20. oktober, viser at Norge ligger langt etter de vedtatte målene for energieffektivisering. Med dagens tempo og virkemiddelbruk er det lite sannsynlig at målene nås innen 2030.
Bommer kraftig på strømsparemålet i bygg
For bygningsmassen er Stortingets mål å redusere strømforbruket med 10 TWh fra 2015 til 2030.
Fra 2015 til 2025 er det temperaturkorrigerte strømforbruket redusert med kun 1 TWh, og NVEs framskrivninger tilsier en samlet reduksjon på om lag 2 TWh innen 2030. Avviket ligger an til å bli rundt 8 TWh – noe som tilsvarer mer enn den planlagte årlige strømproduksjonen fra havvind på Sørlige Nordsjø II.
For energiintensiteten i Fastlands-Norge er målet en forbedring på 30 prosent innen 2030 sammenlignet med 2015. Ved utgangen av 2024 var reduksjonen 13 prosent, mens framskrivningene peker mot 21 prosent i 2030. Det er ni prosentpoeng lavere enn målsettingen.
Peker på svak styring og utilstrekkelige støtteordninger
Riksrevisjonen identifiserer tre hovedårsaker til den svake måloppnåelsen:
- Svake virkemidler: Støtteordningene og reguleringene har ikke vært kraftfulle nok eller godt nok innrettet til å hente ut det store, lønnsomme sparepotensialet.
- Manglende styring og data: Energidepartementet har i liten grad styrt etter de vedtatte målene og mangler nødvendige indikatorer og kunnskap om hva virkemidlene faktisk leverer.
- Dårlig samordning: Ansvaret er fragmentert over flere departementer og etater, uten tilstrekkelig samspill mellom økonomiske støtteordninger og tekniske krav.
Rapporten trekker spesielt frem at Enovas støtteordninger har hatt begrenset effekt opp mot potensialet. Støtten har i for stor grad vært rettet mot ressurssterke byggeiere som gjennomfører helhetlige, kostbare oppgraderinger, mens terskelen for vanlige husholdninger har vært for høy. Samtidig fanger byggteknisk forskrift (TEK) i liten grad opp det store ROT-markedet (rehabilitering, ombygging og tilbygg).
Varmepumper trekkes fram som viktig bidragsyter
Selv om strømbruken totalt sett har gått lite ned, viser rapporten at forbruket per person har sunket. Riksrevisjonen trekker frem økt utnyttelse av omgivelsesvarme fra varmepumper som en av de sentrale faktorene som har forbedret energieffektiviteten i boliger og yrkesbygg siden 2015, og som har dempet veksten i strømforbruket i møte med befolkningsvekst og mer bygningsareal.
Svekkede spareinsentiver
Riksrevisjonen peker også på at statlige ordninger som skjermer husholdningene for kraftpriser, isolert sett svekker de økonomiske insentivene til å gjennomføre strømsparing og investere i energitiltak. Rapporten trekker her frem den midlertidige strømstøtten og innføringen av Norgespris.
Nye analyser peker på at utfordringen ligger hos husholdningene
Mens Riksrevisjonens rapport i hovedsak bygger på data frem til 2024/2025, viser nyere analyser fra THEMA Consulting Group at avstanden til målene har fortsatt å øke i 2025 og 2026.
Analysene viser at tjenesteytende næringer i stor grad følger målbanen mot 2030, mens husholdningene står for nesten hele avviket. Ved utgangen av 2025 anslås avviket fra målbanen til 5,6 TWh i husholdningssektoren alene. Ifølge THEMA har utviklingen i husholdningenes strømforbruk fortsatt i feil retning etter innføringen av Norgespris.
Les hele undersøkelsen hos Riksrevisjonen.