Varmepumpemarkedet stabiliseres

Foto: Norsk Varmepumpeforening.
 

– Etter flere år med fallende salg tyder tallene for 2026 på at den negative utviklingen har flatet ut, og at varmepumpemarkedet er i ferd med å stabilisere seg, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening.

Akkumulert for årets tre første kvartaler (januar–september) viser totalsalget likevel en svak vekst på 1,7 prosent (+1 380 enheter), med 81 669 solgte varmepumper sammenlignet med 80 289 i fjor. Ser vi på de siste 12 månedene, har totalmarkedet beveget seg svakt ned med 2,5 prosent til 124 416 enheter.

 

Varmepumpesalget svinger med strømprisen

En gjennomgang av salgsutviklingen fra rekordårene fram til i dag viser en tydelig sammenheng mellom strømpriser, statlige støtteordninger og salg av varmepumper:

• 2022–2023 (Rekordårene): Norge innførte strømstøtte for husholdninger i desember 2021. Selv om ordningen skjermet mot høye strømpriser, var de reelle strømprisene etter støtte likevel på sitt høyeste i disse to årene. Dette utløste et rekordhøyt varmepumpesalg på over 150 000 enheter årlig.
• 2024 (Salgsnedgang): Fra 2023 til 2024 falt markedsprisen på strøm betydelig, mens strømstøtten ble videreført. Lavere strømpriser bidro til at varmepumpesalget gikk ned sammenlignet med toppårene.
• 2025 (Annonseringen av Norgespris): Inngangen til 2025 var preget av optimisme etter Stortingets vedtak om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh og Enovas nye fireårsavtale der energieffektivisering fikk en mer sentral plass. Denne optimismen ble snudd da regjeringen 31. januar annonserte Norgespris. En ordning med sterkt subsidiert fastpris på strøm vil redusere insentivene for investering i energitiltak, og varmepumpesalget falt allerede i første kvartal og den negative utviklingen fortsatte gjennom resten av 2025.
• 2026 (Norgespris-effekten): Selve innføringen av Norgespris fra 1. oktober 2025 førte ikke til ytterligere salgsfall. Mye tyder på at annonseringen av Norgespris 31. januar 2025 endret husholdningenes forventninger til framtidige strømpriser og svekket interessen for å investere i varmepumper. At salget ikke har falt ytterligere i 2026, tyder på at effekten i stor grad ble tatt ut i 2025 da forventningene ble justert.

– For mange husholdninger er en luft-til-luft-varmepumpe en lønnsom investering som gir gode besparelser, behagelig oppvarming om vinteren og kjøling om sommeren. Likevel ser vi at Norgespris fungerer som en brems for varmepumper i boligmarkedet, påpeker Hagemoen. – Når staten gjennom subsidier garanterer en lav strømpris, er det mange boligeiere som setter seg på gjerdet i stedet for å investere i varige energitiltak, sier Hagemoen.

 

Næringslivet må betale markedspris – og bidrar til størst vekst

Det sterkeste beviset på effekten av Norgespris finner vi ved å sammenligne boligmarkedet med næringslivet.

Næringsbygg, industri og yrkesbygg har hverken tilgang til den ordinære strømstøtten eller Norgespris, og må i stedet forholde seg til markedspriser på strøm. Dette slår direkte ut i investeringsviljen:

• Mens salget av de minste boligvarmepumpene (luft-til-luft ≤ 10 kW) kun har økt med 1,4 prosent hittil i år,
• Har salget av større luft-til-luft-anlegg for næringsbygg (> 10 kW) økt med 13,5 prosent i samme periode.

– Næringslivet må betale markedspris på strøm, og for dem er varmepumper et av de mest effektive grepene for å kutte driftskostnader, forklarer Hagemoen.

 

Utskiftingsbølgen dominerer markedet for vannbåren varme

For varmepumper for vannbåren varme ser salgsutviklingen i år slik ut:

• Luft-til-vann-varmepumper: +7,3 % i Q3, +9,7 % hittil i år (jan–sep)
• Væske-til-vann-varmepumper: -5,7 % i Q3, +3,7 % hittil i år (jan–sep)

Salgsutviklingen for alle varmepumpetypene påvirkes i økende grad av utskifting av eldre varmepumper, slik Prognosesenteret lenge har varslet. En stor bølge av anlegg installert på 2000-tallet skal nå skiftes ut.

– For varmepumper til vannbåren oppvarming er det utskifting av eldre varmepumper som dominerer i boligmarkedet. Nye eneboliger leveres i all hovedsak med elektrisk oppvarming, i motsetning til i våre naboland der det er mest vanlig med vannbåren varme, sier Hagemoen.

 

Kontrasten til Sverige

Sammenlignet med våre naboland blir effekten av norske rammevilkår ekstra tydelig. Svenska Kyl & Värmepumpföreningen (SKVP) rapporterer om et svært sterkt tredje kvartal med en samlet salgsvekst på hele 22 prosent (30 % vekst for bergvarme og 23 % for luft-til-vann).

I tillegg til et sterkt utskiftingsmarked er svenske husholdninger stimulert av den nye statlige ordningen «Villaeffekten» (innført 1. september 2026), som gir direkte støtte til energioppgradering heller enn å subsidiere løpende strømforbruk.

– Svenskene viser hva som er potensialet når politikk og støtteordninger gir insentiver til energisparing. Med tilsvarende rammebetingelser i Norge ville varmepumpemarkedet sannsynligvis vært nærmere rekordnivåene fra 2022 og 2023, avslutter Hagemoen.

 

Nøkkeltall for markedsutviklingen

Periode	Solgte enheter	Endring vs. forrige periode	Endring i antall
Tredje kvartal (Q3 2026)	33 967	-6,4 %	-2 337 enheter
Akkumulert (jan–sept 2026)	81 669	+1,7 %	+1 380 enheter
Siste 12 mnd (okt 2025–sept 2026)	124 416	-2,5 %	-3 253 enheter