Nødvendige grep for å nå energi- og klimamål
Norge er avhengig av tilgang på betydelige mengder ny kraft dersom klimamålene for 2030 og 2035 i størst mulig grad skal nås gjennom innenlandske tiltak. Samtidig har landet tre separate mål i energipolitikken som må oppnås gjennom tiltak her hjemme.
Til Finanskomiteen 18.10.2025
De tre målene i energipolitikken er avgjørende for å redusere klimagassutslippene i Norge. Uten en kraftig satsning på energieffektivisering vil Norge i stor grad være avhengig av kvotekjøp i utlandet for å nå våre klimamål. Både Statnett og NVE anslår i sine analyser frem mot 2030 at det vil komme lite ny kraftproduksjon, samtidig som kraftforbruket vil øke betydelig. Dette vil svekke kraftbalansen og føre til høyere strømpriser.
Utbygging av ny, storskala kraftproduksjon tar tid og innebærer ofte arealinngrep i uberørt natur og konflikter. Energieffektivisering og lokal energiproduksjon gjennom solenergi på bygg kan derimot realiseres raskt og uten større konflikter. Med politisk vilje kan betydelige mengder kraft frigjøres fra bygg allerede i denne stortingsperioden. Mange norske industriaktører har over lang tid gitt tydelig uttrykk for at det haster å få tilgang på mer strøm.
Bygg kan redusere sitt strømforbruk med 42 TWh
Strømforbruket i bygg er på om lag 65 TWh i året og utgjør omtrent halvparten av Norges totale strømforbruk. På de kaldeste dagene står bygg for rundt to tredeler av belastningen i strømnettet. Husholdninger står for en svært stor del av energi- og effektforbruket. SINTEF og Skanska har beregnet at strømforbruket i bygg, inkludert egenproduksjon av solenergi, kan reduseres med 13 TWh innen 2030 og 42 TWh innen 2050.
Stortinget har vedtatt et mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. Ved utgangen av 2024 er forbruket redusert med 0,3 TWh, og det gjenstår dermed 9,7 TWh strømforbruk som må reduseres de nærmeste årene for å nå dette vedtatte målet. NVE har beregnet at dagens vedtatte politikk vil gi en reduksjon på 4,4 TWh innen 2030. Beregningen tar ikke hensyn til effekten av innføring av Norgespris og redusert elavgift. Det forventes at Norgespris og redusert elavgift kan føre til en viss økning i strømforbruket på kort sikt, og en større økning på lang sikt da det også påvirker investeringsviljen i energitiltak.
Stortinget har også vedtatt et mål om å bygge ut 8 TWh solkraft og å forbedre energiintensiteten med 30 prosent innen 2030. Sistnevnte mål samsvarer med Norges forpliktelser i energieffektivitetsdirektivet. NVE sine analyser viser at vi er langt unna å nå disse målene.
For å redusere innenlandske klimagassutslipp bør Stortinget ikke vedta forslaget om å redusere elavgiften. Alternativt må 4 milliarder kroner i redusert elavgift omdisponeres til investeringsstøtte for energitiltak gjennom Enova. På lengre sikt bør innretningen av Norgespris endres, slik at ordningen både beskytter husholdningene mot høye strømpriser, samtidig som insentivene for energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømstyring ivaretas.
Hva vi ber om av penger i stortingets behandling av budsjettet for 2026
- En tilleggsbevilgning på 500 millioner kroner fordelt på post 50 (Enova) og post 60 (Husbanken).
- En verbalmerknad som sikrer at minimum 1 milliard av Enova sine frie midler går til energitiltak i bygg i 2026. Dette kommer i tillegg til bevilgninger på post 50.
- En omdisponering av 4 milliarder foreslått som reduksjon i elavgift til investeringsstøtte til energitiltak gjennom Enova. Elavgift er ikke en fiskalavgift, men en avgift som skal stimulere til mer effektiv bruk av strøm. All form for ny kraftproduksjon og nettutbygging innebærer naturinngrep, noe som ikke er internalisert verken i kraftpris eller nettleie.
Verbalmerknader
Verbal 1 (Øremerking av Enova-midler):
«Stortinget ber regjeringen sikre at minst én milliard kroner av Enovas frie midler i 2026 brukes til energitiltak i byggsektoren. Dette kommer i tillegg til bevilgninger på post 50.»
Verbal 2 (Handlingsplan for 10 TWh mål):
«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for redusert strømforbruk i bygg med konkrete virkemidler og tiltak for å nå fastsatte mål. Denne planen skal presenteres i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2026.»
Verbal 3 (Utredning av Norgespris):
«Stortinget ber regjeringen utrede en alternativ innretning på Norgespris som ivaretar insentivene for energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømstyring. Utredningen skal presenteres i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2026 og endringene skal kunne innføres fra 1. januar 2027.”