Innspill til revidert statsbudsjett 2025

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett vil gi økte økonomiske forskjeller i Norge og gjøre det vanskeligere å redusere våre klimagassutslipp. I tillegg vil budsjettet gi høyere og mer volatile strømpriser for næringslivet, og sette mange arbeidsplasser i fare.

 

Norsk Varmepumpeforening advarer på det sterkeste mot at Stortinget hastebehandler og vedtar Norgespris i inneværende stortingssesjon. Regelrådet har gitt forslaget rødt lys, med alvorlig og godt begrunnet kritikk. I tillegg har en rekke høringsinstanser pekt på at forslaget er mangelfullt utredet. Bekymringene strekker seg også utover Norges grenser, både svenske og danske aktører har levert svært kritiske høringssvar.

 

Før et forslag om Norgespris eventuelt fremmes for behandling i Stortinget, må regjeringen følge Utredningsinstruksen og sørge for en grundig konsekvensutredning med påfølgende ny høringsrunde. At lovproposisjonen ikke legges fram samtidig med revidert budsjett, men først kommer 23. mai, forsterker inntrykket av dårlig forarbeid. Stortingets frist 10. april for forslag som skal behandles før sommeren, er satt for å sikre forsvarlig saksbehandling.

 

Etter flere år med høye strømpriser, har nivået i 2024 og første kvartal 2025 normalisert seg. Korrigert for inflasjon, ligger prisene nå omtrent på samme nivå som i 2018 og 2019. Samtidig opprettholder Norge en strømstønadsordning – i motsetning til våre nordiske naboland, som har avviklet slike ordninger etter at markedet har stabilisert seg. Mye av begrunnelsen i høringsnotatet passer bedre til å beskrive situasjonen høsten 2021, da strømprisene i Norge var på et unormalt høyt nivå etter at Russland hadde stengt av gasskranene til Europa som en forberedelse til invasjonen av Ukraina.

 

Norge har dessuten de laveste strømprisene i Norden, selv uten strømstøtte. Dette skyldes hovedsakelig lav elavgift:

 

 

Samtidig har norske husholdninger et betydelig høyere strømforbruk enn resten av Norden. Årlig forbruk per innbygger er over 7 000 kWh i Norge, sammenlignet med rundt 4 000 kWh i Sverige og Finland, og under 2 000 kWh i Danmark.

 

Hovedutfordringen i Norge er ikke strømprisen, men det høye strømforbruket – særlig i byggsektoren. En subsidieordning som gjør elektrisk oppvarming mer lønnsom enn alternative løsninger, vil svekke overgangen til mer energieffektive og klimavennlige løsninger. Ifølge beregninger fra THEMA Consulting kan innføringen av Norgespris øke strømforbruket i husholdningene med 7,5 TWh innen 2030.

 

I tillegg vil reduksjon av elavgiften og fjerning av Enova-avgiften svekke insentivene ytterligere. Det undergraver arbeidet med energieffektivisering og innføring av alternativer til elektrisk oppvarming – og skyver Norge lenger unna sine klima- og energimål.

 

Miljødirektoratet har pekt på mangelen på strøm som den største barrieren mot å realisere utslippskutt, og at krafttilgang og kraftnett må på plass før prosjektene kan gjennomføres. Å bygge ny fornybar kraft tar tid. Det forventes lite ny utbygging av vindkraft på land og vannkraft frem mot 2030. Havvind vil bidra først etter 2030.

 

Da handlingsplanen for energieffektivisering ble lagt frem i 2023, og NVE fikk i oppdrag å utrede et mål om 10 TWh strømsparing, var strømforbruket i bygg på 62,8 TWh (2022). Vi var da 7,2 TWh unna målet om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030. I kortsiktig kraftbalanse fra NVE fra april 2025 var strømforbruket i bygg 64,5 TWh (2024). Vi var da 8,9 TWh unna målet om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030. Utviklingen går i feil retning, og vi er langt unna å nå 10 TWh målet.

 

Klimamålene forutsetter at vi bruker energien mer effektivt. En fast lav pris på strøm svekker insentivene til å gjennomføre enøktiltak. Høringsnotatet innrømmer at Norgespris kan redusere insentivene til å investere i alternativer til strøm til oppvarming (f.eks. vedovner, varmepumper) og til egenproduksjon som solceller. Varmepumpebransjen merker allerede redusert etterspørsel etter varmepumper kun fordi det er annonsert at det skal komme en fast lav pris på strøm for alle husholdninger. I første kvartal 2025 falt salget av varmepumper med 15 prosent. Tilsvarende gjelder andre enøktiltak. Dette betyr at en viktig del av klimapolitikken, nemlig redusert energibruk gjennom teknologi og adferd, kan bli vanskeligere å realisere.

 

Forslaget om Norgespris innebærer en flat støtteordning som gir samme subsidierte strømpris til alle husholdninger og fritidsboliger, uavhengig av inntekt, boligtype eller økonomisk situasjon. Dette gir størst økonomisk støtte til dem som bruker mest strøm – ofte store boliger med høyt forbruk og tilhørende høy inntekt. Samtidig får husholdninger med lav inntekt og lavt forbruk minst i støtte, til tross for at det er disse som har størst behov for økonomisk hjelp.

 

Ordningen omfatter også fritidsboliger – eiendommer som i stor grad eies av ressurssterke husholdninger, og hvor strømforbruket primært er knyttet til komfort og fritidsbruk. Resultatet er en støtteordning som i praksis overfører mest statlige midler til dem som har best økonomi. Dette representerer en klar fordelingspolitisk skjevhet, som kunne vært unngått dersom alternative modeller hadde vært utredet. Det ligger en rekke forslag om alternative innretninger på Norgespris på bordet – flere av dem sørger nettopp for å bevare insentivene til strømsparing og energieffektivisering. Med litt inspirasjon fra Rosendahl og Lund eller Samfunnsøkonomisk analyse kan regjeringen sikre en bærekraftig Norgespris. Det er kritikkverdig at slike alternativer ikke er vurdert i høringsnotatet, i strid med kravene i utredningsinstruksen.

 

I tillegg favoriserer ordningen strukturelt de med høy utdanning og inntekt. Ordninger som krever aktiv handling – som å inngå en ny strømavtale – brukes i større grad av personer med god digital kompetanse, tid og kunnskap om offentlige ordninger. Dermed risikerer man at de som faktisk har størst behov, i mindre grad deltar.

 

 

 

Den nye Enova-avtalen markerer et tydelig skifte i norsk energipolitikk. Enova skal ikke lenger bare støtte teknologiutvikling, men også ta i bruk moden og velprøvd teknologi som bidrar til rask strømsparing og klimakutt. Enova fått et konkret energimål på 4,5 TWh i ny fireårsavtale, og skal i tillegg understøtte målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030.

 

Dette er et ambisiøst, men nødvendig mål for å nå både klimaforpliktelser og sikre kraftbalansen. Skal Enova kunne levere på dette, må de ha tilstrekkelige økonomiske virkemidler. En ekstrabevilgning på 800 millioner kroner i revidert statsbudsjett er avgjørende for å iverksette effektive støtteordninger for energieffektivisering i husholdninger, næringsbygg og offentlig sektor.

 

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2026 å utarbeide en handlingsplan med nye og eksisterende virkemidler som sikrer at elforbruket i bygg i 2030 ikke overstiger 55,6 TWh.