Høringssvar regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen legger frem klimameldingen hos Worley Rosenberg. FOTO: Klima- og miljødepartementet.

Lenke til høringsutkastet (regjeringen.no)

 

Klima- og miljødepartementet
postmottak@kld.dep.no
Ref.: 24/3557

Oslo, 31.12.2024

 

Norsk Varmepumpeforening er en uavhengig interesseorganisasjon som arbeider for økt bruk av varmepumper i det norske energisystemet. 1,4 millioner varmepumper er i drift i Norge, og de bidrar årlig med rundt 12 TWh fornybar varme i boliger, yrkesbygg, industri og fjernvarme.

 

Vi takker for mulighetene for å kunne gi våre innspill til klimamål for 2035.

 

Klimapolitikken i Norge og Enova sitt mandat har de siste årene i stor grad handlet om å realisere store industriprosjekter. For å få folkelig oppslutning om klimaomstillingen er det viktig at også vanlige folk inkluderes i denne omstillingen, og at fordelene med en slik omstilling blir kommunisert på en tydelig måte.

 

Energitiltak i husholdninger og mindre bedrifter frigjør kraft som kan brukes innenfor industrien og transportsektoren. Samtidig vil energitiltak gi lavere strømregning og bedre komfort. Det er også viktig at byrdefordelingen i det grønne skiftet oppleves rettferdig. For å nå målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg er det behov for investeringer på 20 – 25 milliarder kroner hvert år. SINTEF og Skanska har beregnet at myndighetene gjennom Enova må bidra med om lag 5 milliarder kroner årlig gjennom ulike typer støtteordninger. Det er viktig at Enova sine støtteordninger har en innretning slik at de er tilgjengelige for alle husholdninger og bedrifter.

 

THEMA Consulting1 har beregnet at gevinsten for norske strømkunder er på 22–23 milliarder kroner årlig hvis vi når målet om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030, sammenlignet med hvor strømforbruket vil være med eksisterende og vedtatt politikk. Kraftprisen vil også være 5 – 6 øre lavere hvis vi når dette målet.

 

Norsk Varmepumpeforening anbefaler et nasjonalt 2035-mål på 60 prosent innenlandske utslippskutt sammenlignet med 1990. Vi anbefaler at dette målet lovfestes gjennom Klimaloven, og meldes inn til FN under Paris-avtalen. Dette målet må suppleres med klimanøytralitetsmålet som gjelder fra 2030, og innebærer at Norge skal kjøpe klimakvoter for alle våre utslipp. Vi mener utslipp og opptak av CO2 fra skog- og arealbruk ikke bør inngå i et nasjonalt 2035-mål på 60 prosent (se omtale i eget avsnitt).

 

 

Siden Paris-avtalen innebærer at det er et behov for rask avkarbonisering i alle land gir det mening å ha et nasjonalt mål for utslippskutt på tvers av alle sektorer. Kvotetaket i EU skal ned mot null innen 2040, og det er derfor ikke gitt at kjøp av utslippsreduksjoner i EU-land blir billigere enn klimatiltak i Norge.

 

Et mål om 60 prosent utslippskutt i Norge er et ambisiøst, og samtidig et tydelig og etterprøvbart mål. Norge har i dag mange og til dels overlappende klimamål, der noen av målene er juridisk bindende, mens andre blir omtalt som «ambisjoner». Det er ikke er et tydelig skille mellom hva som skal oppnås av klimakutt i Norge, og hva som kan oppnås gjennom kvotekjøp i utlandet.

 

Et nasjonalt 2035-mål på 60 prosent innenlandske utslippskutt vil gi forutsigbarhet og viktige styringssignaler til politikere, forvaltning, næringsliv og husholdninger. Et klimamål for 2035 må ta utgangspunkt i at så godt som alle dagens utslipp må fjernes frem mot 2050. Hvis Norge skal basere seg på bruk av fleksibilitet i stor skala frem mot 2035, vil det forsinke omstillingen av Norge mot et lavutslippssamfunn.

 

Vi tror at oppfølgingen av norske klimamål vil styrkes dersom Norge etablerer et faglig uavhengig klimaråd, som Storbritannia, Danmark, Sverige og flere andre land har gjort. Et slikt

råd bør få som ansvar å evaluere den politiske innsatsen opp mot klimalovens mål, samtidig som det gir råd og anbefalinger for videre tiltak.

 

Tiden frem til 2035 er kort, og for å nå dette målet vil det være viktig med utrullingsvirkemidler for kjent og velprøvd teknologi. Enova skal i ny fireårsavtale i større grad støtte moden teknologi, noe som må videreføres og forsterkes i fremtidige fireårsavtaler, tilleggsavtaler og tildelingsbrev. Innenfor virkemiddelapparatet er det mange aktører som Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Nysnø som har fokus på teknologiutvikling, men ingen aktører som har fokus på virkemidler for å ta i bruk både nyutviklet og moden teknologi hvis ikke Enova tar denne rollen.

 

Norsk Varmepumpeforenig mener utslipp og opptak av CO2 fra skog- og arealbruk ikke bør inngå i et nytt klimamål for 2035 på samme måte som utslipp for andre sektorer. Vi anbefaler et separat mål for skog- og arealbruk blant annet grunnet uforutsigbare variasjoner i utslipp og opptak, og at det kan være stor usikkerhet knyttet til beregninger av karbonlager i naturen. Vår anbefaling er at Norge melder inn egne klimamål for denne sektoren under Paris-avtalen. Klimamål for skog- og arealbruk bør også lovfestes i Klimaloven.

 

Ved å ha egne klimamål for skog- og arealbrukssektoren kan vi oppnå en sterkere kobling mellom klimapolitikken, energipolitikken og arealbruk. I tillegg til å være et stort karbonlager, har de norske økosystemene flere viktige funksjoner som må hensyntas. En viktig funksjon til velfungerende økosystemer er å bidra til å redusere virkningene av klimaendringene.

 

For å få til betydelige utslippsreduksjoner fra nedbygging av natur og arealbruksendringer, bør man ta utgangspunkt i tiltakshierarkiet i Klimautvalget 2050 sin rapport. Tiltakshierarkiet består av fire typer tiltak som skal redusere den negative virkningen en utbygging har på natur. I prioritert rekkefølge er dette tiltak for å 1. unngå, 2. begrense, 3. istandsette og 4. kompensere for skadevirkninger. Hvis man overfører dette hierarkiet til energipolitikken bør man først bruke energien mer effektivt, deretter gjennomføre utbygging og opprusting av energiproduksjon som ikke innebærer naturinngrep, og til slutt bygge ut fornybar kraftproduksjon hvor naturinngrep og andre miljøulemper er lavest mulig.

 

SINTEF og Skanska2 har beregnet et potensial for å redusere tilført energi til bygg gjennom energieffektivisering, varmepumper og solkraft på så mye som 13 TWh innen 2030, og hele 42 TWh innen 2050. Det er i tillegg et betydelig potensial for energieffektivisering innenfor industrien og andre sektorer. Uten en systematisk satsning på energieffektivisering må det bygges ut betydelig mer fornybar kraftproduksjon og nett, med de naturinngrep som følger med dette. Energidepartementet har beregnet at for å bygge ut 1 TWh bakkemontert solkraft kreves det et areal på 13 km2, og at for å bygge ut 1 TWh vindkraft på land kreves det et areal på 35 km2.

 

Miljødirektoratet har pekt på mangelen på strøm som den største barrieren mot å realisere utslippskutt, og at tilgang på mer kraft og nett må på plass før prosjektene kan gjennomføres. Miljødirektoratet skriver i Klimatiltak i Norge (2024) at kraftetterspørselen vil kunne øke med opp mot 43 TWh i 2035 utover forbruket i 2022 hvis at alle tiltakene gjennomføres. Dette estimatet inkluderer økt etterspørsel som forventes fra elektriske fartøy og biler, og kraft fra land-prosjekt som er inkludert i utslippsframskrivingen. Estimatene inkluderer også kraft til produksjon av hydrogenbasert drivstoff. Økt kraftetterspørsel fra datasentre og annen ny grønn industri er ikke inkludert i estimatet til Miljødirektoratet.

 

Å bygge ny fornybar kraft tar tid. Det forventes lite ny utbygging av vindkraft på land og vannkraft frem mot 2035. Havvind fra Sørlige Nordsjø II som vil produsere 5 – 7 TWh årlig vil være i drift tidlig på 2030-tallet. Det er usikkert om det vil komme mer havvind i drift utover Sørlige Nordsjø II før 2035.

 

For å nå et mål om 60 prosent kutt i innenlandske klimagassutslipp innen 2035 er vi avhengig av tiltak for å styrke kraftbalansen. Energieffektivisering er avgjørende både for å frigjøre kraft raskt, og for å legitimere ny utbygging av kraft. Stortinget har vedtatt et mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh i 2030 sammenlignet med 2015.

 

Strømbruken i bygningsmassen i 2015 var ca. 65,6 TWh. En reduksjon på 10 TWh i hele bygningsmassen innebærer at målet for 2030 blir 55,6 TWh. Strømforbruket i bygg var i 2022 på 62,8 TWh. I 2023 økte strømforbruket i bygg med 0,5 TWh til 63,3 TWh. I 2024 viser foreløpige tall ved utgangen av oktober en økning i strømforbruket i bygg på hele 1,5 TWh, ifølge NVE. Ved utgangen av 2024 vil strømforbruket i bygg være tilbake på samme nivå som i 2015.

 

Den norske handlingsplanen for energieffektivisering, som ble lagt frem 5. oktober 2023 mangler en kobling mellom mål og virkemidler. En annen svakhet ved denne planen er at det ikke er kommunisert om og eventuelt når denne planen skal oppdateres.

 

I forbindelse med Stortingets behandling av nytt klimamål for 2035 bør det også vedtas en plan for jevnlig oppdatering av handlingsplanen for energieffektivisering, og at det skal være en tydelig kobling mellom mål og virkemidler.

 

I forbindelse med Stortingets behandling av nytt klimamål for 2035 bør det også settes et mål for redusert strømforbruk i bygg i 2035. Vi anbefaler at det settes et mål om at strømforbruket i bygg i 2035 ikke skal overstige 50 TWh. Dette målet forutsetter en reduksjon i strømforbruk på 6 TWh i forhold til målet i 2030, og en reduksjon på 16 TWh sammenliknet med strømforbruket i bygg i 2024.

 

 

Klimaavtalen Norge har med EU gir et bindende rammeverk for Norges klimamål. Norsk Varmepumpeforening støtter anbefalingene fra Klimautvalget 2050 om at Norge fortsetter klimasamarbeidet med EU, og deltar i EUs klimaregelverk frem mot 2050. EU er Norges viktigste handelspartner, og vår klare anbefaling er at Norge viderefører og forsterker vårt samarbeid med EU på klima- og energiområdet. Hvis Norge skal vente og se hva EU vedtar av regelverk før vi bestemmer oss for å fortsette samarbeidet med EU, havner vi på etterskudd i forhold til resten av Europa.

 

EU har redusert sine utslipp med 37 prosent sammenlignet med 1990. Norge har i samme periode redusert sine utslipp med 9 prosent. En medvirkende årsak til at Norge ikke har lykkes i klimapolitikken er at vi har iverksatt EUs sine direktiver på dette området stykkevis, delt og ofte kraftig forsinket i forhold til gjeldende tidsfrister. EU vedtar flere direktiver i pakker som både går på klima, energi, styring, mål og rapportering, siden disse tingene henger tett sammen. Mange av direktivene har tidfestede mål. Norge har innført klimadelen av EU sin politikk, men har kun delvis innført direktivene som omhandler energi og styringsforordningen.

 

Vår anbefaling er at Norge innfører gjeldende direktiver og forordninger på dette området med de samme tidsfrister som gjelder for land som er medlem i EU. Dette vil gjøre det lettere for Norge å nå våre klimamål. Dette vil også være en stor fordel for næringslivet i Norge som uansett må forholde seg til EU sitt regelverk. Mange bedrifter har virksomhet i flere land og vil da ha fordel av samme regelverk.

 

Med vennlig hilsen,

Rolf Iver Mytting Hagemoen og Bård Baardsen

Norsk Varmepumpeforening