Høringssvar innføring av Bygningsenergidirektivet (2024)

Bilde av RePower EU i Brussel, EUs plan for å bli uavhengig av fossilt brensel og overgangen til det grønne skiftet. FOTO: Rolf Iver Mytting Hagemoen/Norsk Varmepumpeforening.

 

Lenke til høringsutkastet (regjeringen.no)

Energidepartementet
postmottak@ed.dep.no
Ref.: 24/1529

Oslo, 05.01.2026

  

Oppsummering

Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) støtter innføring av Bygningsenergidirektivet (2024) i Norge. Direktivet vil etter vår vurdering gi positive effekter for både norsk næringsliv og norske husholdninger, blant annet gjennom økt energieffektivitet og mer forutsigbare rammevilkår.

En vesentlig forsinket innføring i Norge og øvrige EØS-land, sammenlignet med EU-landene, kan medføre konkurranseulemper for norsk næringsliv. Harmonisert regelverk og samtidig gjennomføring er en grunnleggende forutsetning for like konkurransevilkår innenfor EØS-området. Artikkel 102 i EØS-avtalen fastslår at EØS-relevant EU-regelverk skal tas inn i EØS-avtalen så snart som mulig, og dermed uten vesentlig forsinkelse.

 

Like konkurransevilkår i et felles europeisk marked

Byggebransjen i Norge opererer i et felles marked med Norden og resten av Europa. Når Norge ligger på etterskudd i innføringen av EU-direktiver, skaper dette unødvendige problemer for leverandører, entreprenører og rådgivere, og fører til økt kompleksitet og redusert forutsigbarhet i markedet.

EU har redusert sine klimagassutslipp med om lag 37 prosent sammenlignet med 1990. I samme periode har Norge redusert utslippene med om lag 13 prosent. Norge har i begrenset grad gjennomført EUs klima- og energiregelverk helhetlig og rettidig, og i stedet har innført direktivene fragmentert og ofte med betydelig forsinkelse i forhold til fastsatte tidsfrister.

Bygningsenergidirektivet fra 2024 er del av en samlet regelverkspakke som skal sikre at EU reduserer sine klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Dersom Norge skal komme så nær som mulig målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030, er det viktig at direktivene i denne pakken innføres fullt ut, koordinert og innenfor de samme tidsfristene som gjelder for EUs medlemsstater.

 

Energieffektivisering er viktig for å nå klima- og naturmål

Norges klimamål for 2030 og 2035 forutsetter omfattende elektrifisering, økt energieffektivisering og betydelig utbygging av fornybar kraftproduksjon. En sentral del av strategien er at fornybar kraft i økende grad skal erstatte fossil energibruk i transportsektoren og industrien.

Selv om bygningsmassen i Norge i stor grad har lave klimagassutslipp i driftsfasen, er potensialet for energieffektivisering like stort som i andre europeiske land. Energieffektivisering i bygg er derfor et viktig virkemiddel for å frigjøre kraft og nettkapasitet til øvrig elektrifisering. Beregninger fra SINTEF og Skanska viser at tilført energi til bygg kan reduseres med om lag 13 TWh innen 2030, og med hele 42 TWh innen 2050.

For å nå målet om 55 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030 anslår Miljødirektoratet at Norge vil ha behov for om lag 34 TWh ny kraft til elektrifisering. Samtidig peker direktoratet på at begrenset tilgang på ny kraftproduksjon og nettkapasitet utgjør de viktigste barrierene for ytterligere utslippsreduksjoner.

Byggsektoren står i dag for om lag halvparten av det samlede kraftforbruket i Norge og legger beslag på rundt to tredjedeler av nettkapasiteten på vinterdager med høyest belastning. Dette understreker betydningen av energieffektivisering i bygg som et sentralt virkemiddel for å frigjøre både kraft og nettkapasitet til øvrig elektrifisering.

Stortinget vedtok i juni 2024 et mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. Ved utgangen av 2024 gjenstår det om lag 9 TWh før dette målet er nådd, samtidig som tiden frem mot 2030 er begrenset.

Flere av tiltakene i Bygningsenergidirektivet vil bidra til redusert energiforbruk i bygg, og kan være viktige for å oppfylle 10 TWh-målet. Etter vår vurdering er det en svakhet ved høringsnotatet at departementet ikke har analysert sammenhengen mellom Stortingets mål om 10 TWh redusert strømforbruk og direktivets krav om å redusere energiforbruket per kvadratmeter med 16 prosent i perioden 2020–2030.

 

Kommentarer til utvalgte artikler i direktivet:

Artikkel 3 – Nasjonal plan for renovering av bygninger

NOVAP støtter fullt ut kravet i artikkel 3 om at hver medlemsstat skal utarbeide en nasjonal plan for renovering av bygninger. Formålet med planen er å sikre en svært energieffektiv og karbonfri bygningsmasse innen 2050. Direktivet stiller krav om at medlemsstatene skal fremlegge det første utkastet innen 31. desember 2025. Planen skal fungere som en forpliktende kjøreplan med nasjonalt fastsatte mål og målbare indikatorer for 2030, 2040 og 2050.

Norge ligger etter flere europeiske land når det gjelder nasjonale planer for energieffektivisering. Mens mange land har hatt slike nasjonale planer for energieffektivisering siden 2007 og nå er på sin 6.–7. versjon, har Norge kun én plan fra 2023. Denne følger ikke EU-malen, mangler konkrete virkemidler og har ingen fastlagt regelmessig revisjon. Den er heller ikke knyttet til nasjonale mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh eller å redusere energiintensiteten med 30 prosent innen 2030.

Artikkel 3 krever at planen inneholder en oversikt over bygningsmassen, beskrivelse av investeringsbehov og en strategi for å prioritere bygg med lavest energiytelse. Direktivet legger også opp til en standardisert mal for å sikre at nødvendige indikatorer for energisparing og klimagassutslipp blir dekket. NOVAP mener at implementering av artikkel 3 vil gi et nødvendig rammeverk for å knytte energieffektivisering til nasjonale energimål.

NVE og DiBK har utarbeidet et faglig underlag til den nasjonale planen, men det fremstår som at arbeidet har stoppet opp i Energidepartementet, som har ansvaret for å ferdigstille planen. Som følge av dette er innføringen av konkrete tiltak for energieffektivisering i bygg forsinket.

 

Artikkel 5 – Fastsettelse av minstekrav til energiytelse

NOVAP støtter fullt ut artikkel 5, som pålegger medlemsstatene å fastsette minstekrav til energiytelse for både nye og eksisterende bygninger. Direktivet fastslår at kravene skal settes med sikte på å oppnå en kostnadsoptimal balanse mellom investeringer og energikostnader over byggets livssyklus.

Artikkel 5 krever at minstekravene skal gjennomgås regelmessig, minst hvert femte år, og oppdateres for å reflektere teknologisk utvikling i byggsektoren. NOVAP mener dette gir et viktig verktøy for å sikre at energikravene holder tritt med ny teknologi og effektiviseringspotensial.

Det er et betydelig potensial for å forbedre energiytelsen i både nye bygg og ved renovering av eksisterende bygg, spesielt gjennom bruk av energieffektive varme- og kjølesystemer (som varmepumper), smarthusteknologi og solcelleløsninger. Den teknologiske utviklingen de siste 15 årene gjør at dagens energikrav i TEK, som i stor grad stammer fra 2010, fremstår som utdatert. Implementering av artikkel 5 vil gi et rammeverk for å oppdatere kravene i takt med ny teknologi og markedsutvikling.

 

Artikkel 7 – nye bygninger

NOVAP støtter kravene i artikkel 7, som fastslår at alle nye bygninger skal være nullutslippsbygninger, definert som bygg med netto null klimagassutslipp, fra 1. januar 2028 for bygg eid av offentlige organer, og fra 1. januar 2030 for alle andre nye bygninger.

Vi støtter også kravet om at bygningers livssyklus-GWP (Global Warming Potential over hele byggets livsløp) skal beregnes og oppgis i energisertifikatet. Dette gjelder alle nye bygg over 1000 m² fra 2028, og alle nye bygninger fra 2030.

For å sikre forutsigbarhet for norsk næringsliv og opprettholde like konkurransevilkår i EØS-området, er det avgjørende at Norge innarbeider direktivets krav i nasjonal rett innen 29. mai 2026. En tidsriktig gjennomføring er nødvendig for at Norge skal kunne ha en energieffektiv og karbonfri bygningsmasse innen 2050.

 

Artikkel 9 - minstestandarder for energiytelse

NOVAP støtter kravene i artikkel 9, som fastsetter «minimum energy performance standards» (MEPS) og en gradvis renoveringsplan for bygningsmassen. Artikkelen sikrer at energieffektivisering prioriteres der potensialet er størst, og legger grunnlaget for at hele bygningsmassen kan transformeres til nullutslippsbygg innen 2050.

For yrkesbygg innebærer kravene at de dårligste byggene må renoveres til å overstige spesifikke terskelverdier: de 16 % dårligste byggene innen 2030, og de 26 % dårligste innen 2033.

For boliger skal medlemsstatene etablere en nasjonal plan som sikrer at det gjennomsnittlige primærenergiforbruket reduseres med minst 16 % innen 2030 og 20–22 % innen 2035. Minst 55 % av energisparingen skal skje i de 43 % dårligste boligene. NOVAP mener dette er et avgjørende tiltak for å prioritere bygg med stort sparepotensial og fremme en helhetlig, kostnadseffektiv klimastrategi for byggsektoren.

 

Artikkel 12 – Renoveringspass

NOVAP støtter kravene i artikkel 12 om innføring av en ordning for renoveringspass. Et renoveringspass er en skreddersydd plan for gradvis totalrenovering av en bygning, som skal sikre at den transformeres til en nullutslippsbygning innen 2050. NOVAP mener dette er et viktig verktøy for boligeiere og byggeiere, da det gir klar teknisk veiledning og bidrar til å unngå at enkelttiltak isolert ikke gir full effekt.

Ordningen skal som hovedregel være frivillig for eierne og utstedes digitalt av kvalifiserte eksperter etter befaring på stedet. Passet skal inneholde informasjon om byggets nåværende ytelse, anbefalt rekkefølge for tiltak, samt anslått energibesparelse og reduksjon i klimagassutslipp.

For å sikre samtidig tilgjengelighet i Norge og resten av Europa, er det avgjørende at ordningen innføres i tråd med direktivets frist innen 29. mai 2026.

 

Artikkel 13 - Tekniske bygningsinstallasjoner

NOVAP støtter kravene i artikkel 13, som omhandler optimalisering av energibruk i tekniske bygningsinstallasjoner. Artikkelen pålegger medlemsstatene å fastsette krav til systemenes samlede energiytelse, korrekt installasjon, dimensjonering og bruk av energisparende teknologi.

Kravene inkluderer blant annet selvregulerende romtemperaturkontroller og obligatorisk innføring av bygningsautomatiserings- og styringssystemer for kontinuerlig overvåkning, analyse og justering av energibruken. Spesielt viktig for NOVAP er kravet om lavtemperaturvarmesystemer som er dimensjonert for effektiv drift under typiske forhold, noe som er nødvendig for at varmepumpeteknologi skal gi maksimal energigevinst.

NOVAP mener det er viktig at disse kravene innføres i Norge for å sikre at tekniske installasjoner i bygg holder høy standard og bidrar til reelle reduksjoner i energibruk og klimagassutslipp.

 

Artikkel 17 - Økonomiske stimuleringstiltak, kompetanse og markedshindringer

NOVAP støtter innholdet i artikkel 17, som pålegger medlemsstatene å sikre tilstrekkelig finansiering, effektive støttetiltak og fjerning av markedshindringer for å utløse de nødvendige investeringene identifisert i de nasjonale renoveringsplanene. Vi mener dette er helt avgjørende for at Norge skal nå målene for energieffektivisering og transformere bygningsmassen til nullutslippsbygg innen 2050.

For å sikre et rettferdig grønt skifte er det essensielt at artikkelens krav om å prioritere økonomiske støttetiltak til sårbare husholdninger, personer rammet av energifattigdom og beboere i sosialboliger, implementeres i Norge. Videre støtter vi det sterke fokuset på kompetanseheving og utdanning, særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter (SMB). Dette er nødvendig for å sikre en tilstrekkelig og kvalifisert arbeidsstyrke med riktig kompetanse til å gjennomføre renoveringsbølgen.

 

Artikkel 18 - Felles kontaktpunkter for bygningers energiytelse

NOVAP støtter innholdet i artikkel 18 og mener at direktivet adresserer en kritisk barriere for mange boligeiere som ønsker å starte et renoveringsprosjekt for å gjøre boligen mer energieffektiv. Kravet om å etablere felles kontaktpunkter (one-stop-shops) vil gi boligeiere enkel tilgang til samordnet teknisk, administrativ og finansiell rådgivning gjennom hele prosessen.

Erfaringer og kilder viser at slike lavterskeltilbud er en nødvendig forutsetning for å skape gode rammevilkår for renovering av bygg og boliger. De bidrar til å fjerne markedshindringer og redusere usikkerhet knyttet til kostnader og praktiske utfordringer ved oppstart. Vi mener dette er et svært viktig virkemiddel for å gjøre det grønne skiftet mer tilgjengelig, oversiktlig og gjennomførbart for den enkelte forbruker.

 

Artikkel 19 - Energisertifikater

NOVAP støtter artikkel 19, som stiller krav til en harmonisert ordning for energisertifikater. Vi ser svært positivt på at direktivet innfører en felles mal og en skala fra A til G, der klasse A tilsvarer nullutslippsbygninger og klasse G representerer bygninger med dårligst energiytelse i den nasjonale bygningsmassen.

Vi vil samtidig understreke at det er uheldig at det nye energimerket som skal gjelde i Norge fra 1. januar 2026, ikke bygger på kravene i bygningsenergidirektivet fra 2024. Direktivet pålegger medlemsstatene å sikre at energisertifikatene følger den nye malen innen 29. mai 2026, nettopp for å oppnå en felles visuell identitet og tilstrekkelig sammenlignbarhet på tvers av landegrensene.

Dersom Norge ikke legger 2024-direktivet til grunn for nasjonale endringer, risikerer vi å opprettholde tekniske barrierer som svekker den felleseuropeiske ambisjonen om en energieffektiv og karbonfri bygningsmasse innen 2050.

 

Artikkel 26 - Sertifisering av fagarbeidere innenfor bygg

NOVAP støtter innholdet i artikkel 26, som pålegger medlemsstatene å sikre et tilstrekkelig kompetansenivå hos fagfolk som utfører integrert renoveringsarbeid. Vi mener det er svært viktig at disse kravene harmoniseres med kompetansekravene i energieffektiviseringsdirektivet (direktiv (EU) 2023/1791), slik artikkelen uttrykkelig legger opp til.

For å lykkes med den nødvendige renoveringsbølgen må det etableres tilgjengelige ordninger for sertifisering eller tilsvarende kvalifikasjonsordninger. Dette vil sikre at fagpersoner som installerer og integrerer energisparende teknologi har den nødvendige ekspertisen. En slik samordning av regelverk vil bidra til høy kvalitet i utførelsen og gi trygghet både for byggeiere og aktørene i markedet.