Høringssvar endringer i energimerkeforskriften for bygninger
Les Norsk Varmepumpeforening sine innspill til endringer i energimerkeforskriften for bygninger.
Lenke til høringsutkastet (regjeringen.no)
Olje- og energidepartmentet
postmottak@oed.dep.no
Ref.: 24/1397
Oslo, 04.10.2024
Høringssvar fra Norsk Varmepumpeforening – endringer i energimerkeforskriften for bygninger
Vi viser til endringer i forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg (energimerkeforskriften for bygninger) på høring.
Oppsummering
Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) sine viktigste innspill til endringer i forskrift om energimerking av bygninger:
- Ny energimerkeordning må samordnes med ny byggteknisk forskrift (TEK)
- Ny energimerkeordning og ny byggteknisk forskrift må være i samsvar med de nyeste versjonene av EUs bygningsenergidirektiv
- Grønne lån til boliger vil i praksis bli styrt av kriteriene for EU-taksonomien. Kriteriene i EU-taksonomien vil bli tilpasset kravene i den nyeste utgaven av bygningsenergidirektivet.
- Ny energimerkeordning og ny byggteknisk forskrift må være basert på ny norsk standard NS 3031:2024 som er forventet å bli fastsatt første kvartal 2025
- Departementet ønsker å innføre ny energimerkeordning fra 1. januar 2025. Vi anbefaler å utsette innføringen minst et halvt år, slik at ordningen kan være basert på ny norsk standard NS 3031:2024
- Energimerkeskalaen må utformes i tråd med kravene i det nyeste bygningsenergidirektivet. Artikkel 19.2 i direktivet krever at karakterskalaen skal gå fra A til G, hvor A tilsvarer nullutslippsbygninger, og G tilsvarer bygningene med dårligst energiytelse.
- Det bør innføres et nytt nivå A+ hvilket er i tråd med kravene i det nyeste bygningsenergidirektivet. Det beste energimerket i skalaen bør tilsvare de beste byggene i markedet. Det er bygget mange slike plusshus i Norge etter kriteriene til FutureBuilt og Powerhouse.
- Ny NS 3031 krever at alle bygg skal beregnes med lokalt klima. Forskriften må utformes i tråd med dette.
- For å skape troverdighet om energimerkeordningen må samme beregningsregler gjelde for alle typer bygg. Nye NS 3031:2024 legger til grunn dynamisk beregningsmetode med timesoppløsning. Det er da ikke mulig med en alternativ forenklet metode for småhus med månedsstasjonære data som gir et annet resultat.
- Vi støtter forslaget om å fjerne oppvarmingskarakteren fra energimerket for bygninger. Vi er enig i departementets vurdering at to ulike karakterer har gjort merket komplekst og vanskelig å forstå.
- Vi støtter forslaget om vektingsfaktorer på 0,8 på fjernvarme og fjernkjøling, og 0,9 på bioenergi
Innledning
Norsk Varmepumpeforening er en uavhengig interesseorganisasjon som arbeider for økt anvendelse av varmepumper i det norske energisystemet. Foreningen har over 60 medlemmer og over 430 NOVAPgodkjente forhandlere. Varmepumper brukes i Norge i husholdninger og yrkesbygg, i nærvarme- og fjernvarmeanlegg og i industrielle prosesser. Mer enn 1,4 millioner varmepumper er i drift i Norge, og disse bidrar totalt med mer enn 12 TWh fornybar energi i det norske energisystemet.
Norsk Varmepumpeforening støtter utvikling av en ny og bedre energimerkeordning. En oppdatert energimerkeordning som er samordnet med en oppdatert byggteknisk forskrift, og som er tilpasset de nyeste bygningsenergidirektivene og kravene til grønne lån innenfor EUs taksonomi, vil kunne være et kraftfullt virkemiddel for redusert energibruk i bygg.
Dagens energimerkeordning som ble etablert i 2010 basert på bygningsenergidirektivet fra 2002 har ikke fungert slik som mange hadde håpet. Skalaen har vært nærmest uforandret gjennom disse årene, og alle nye bygg får i dag energiklasse A og B. De mest ambisiøse utbyggerne ser på energimerkeordningen som lite relevant, og forholder seg til strengere kravsnivåer gjennom ordninger som PowerHouse og FutureBuilt.
Kriteriene i EU-taksonomien og krav til grønne lån vil bli tilpasset kravene i den nyeste utgaven av bygningsenergidirektivet. Gjennom EU-taksonomien må norske aktører uansett forholde seg til kravene i de nyeste bygningsenergidirektivene. Det skaper derfor mange unødvendige problemer og utfordringer for byggebransjen og norske husholdninger at norske myndigheter er på etterskudd med innføring av relevante EU-direktiver.
Bygningsenergidirektivet er helt sentralt for EUs arbeid med å omstille energibruken i bygningsmassen. Det nye direktivet er ambisiøst, og stiller blant annet krav om at medlemslandene skal utarbeide en langsiktig plan med tilhørende tiltak for å oppgradere hele bygningsmassen til nullutslipp innen 2050.
Stortinget har fastsatt et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015. NVEs vurdering av dette målet er at det er ambisiøst, men mulig. NVE skriver at målet vil kreve kraftigere virkemidler enn det som ligger i eksisterende og vedtatt politikk for å nås. En oppdatert energimerkeordning kan være et viktig virkemiddel for å nå dette målet.
Ny energimerkeordning må samordnes med ny byggteknisk forskrift (TEK)
Vi anbefaler sterkt at energimerkeordningen samordnes med energikravene i byggteknisk forskrift (TEK) og en ny norsk definisjon av nullutslippsbygg (ZEB), med samme beregningsregler og samme beregningspunkt. TEK-kravet må være en tydelig referanse på karakterskalaen. DiBK har fått i oppdrag av Kommunal- og distriktsdepartementet å utrede endringer i TEK, og skal innen 1. desember 2024 oversende en anbefaling til departementet.
Vi oppfordrer Energidepartementet til å vise beregningseksempler for bygninger med ulik energistandard og ulike energiforsyningsløsninger, og hvordan ny energikarakterskala innrettes i forhold til disse.
Ny energimerkeordning og ny TEK må være i samsvar med de nyeste versjonene av EUs bygningsenergidirektiv
Høringsnotatet viser til at 2010-utgaven ble tatt inn i EØS-avtalen i 2023, og nevner kort at det i 2018 ble gjort endringer i 2010-direktivet. Høringsnotatet sier ingenting om det nye bygningsenergidirektivet som ble vedtatt av EU i mai 2024. Direktivene fra 2010 og 2018 vil bli trukket tilbake av EU den 30. mai 2026 som også er fristen for at alle EU-land skal ha innført direktivet fra 2024.
Energimerkeskalaen må utformes i tråd med kravene i det nyeste bygningsenergidirektivet. Artikkel 19.2 i direktivet krever at karakterskalaen skal gå fra A til G, hvor A tilsvarer nullutslippsbygninger, og G tilsvarer bygningene med dårligst energiytelse. Det bør innføres et nytt nivå A+ hvilket er i tråd med kravene i det nyeste bygningsenergidirektivet. Det beste energimerket i skalaen bør tilsvare de beste byggene i markedet. Det er bygget mange slike plusshus i Norge etter kriteriene til FutureBuilt og Powerhouse.
I bygningsenergidirektivet står følgende: “The letter A shall correspond to zero-emission buildings, and the letter G shall correspond to the very worst-performing buildings in the national building stock at the time of the introduction of the scale.” … “Member States may define an A+ energy performance class corresponding to buildings with a maximum threshold for energy demand which is at least 20 % lower than the maximum threshold for zero-emission buildings, and which generates more renewable energy on-site annually than its total annual primary energy demand.”
Hvis vi ikke forholder oss til nyeste versjon av direktivet, risikerer vi at norske husholdninger og virksomheter ikke får tilgang på grønne lån. Grønne lån vil i praksis bli styrt av kriteriene for EU-taksonomien. Kriteriene i EU-taksonomien vil bli tilpasset kravene i den nyeste utgaven av bygningsenergidirektivet.
Ny energimerkeordning må være basert på ny norsk standard NS 3031:2024
Departementet foreslår at energikarakteren for den nye energimerkeordningen skal beregnes etter den norske spesifikasjonen SN-NSPEK 3031:2021, men åpner for at beregningsmetoden endres til ny norsk standard hvis en slik vedtas før fastsettelsen av denne forskriften.
Vi mener ny energimerkeordning og ny byggteknisk forskrift (TEK) må være basert på ny norsk standard NS 3031:2024 som er forventet å bli fastsatt første kvartal 2025. Departementet ønsker å innføre ny energimerkeordning fra 1. januar 2025. Vi anbefaler å utsette innføringen minst et halvt år, slik at ordningen kan være basert på ny norsk standard NS 3031:2024.
Gjeldende energimerkeordning henviser til NS 3031:2014. Denne standarden ble formelt trukket tilbake i 2017 da den ikke samsvarte med de nye energiberegningsstandardene som CEN publiserte i 2017.
De nyere utgavene av bygningsenergidirektivet krever at medlemslandene skal ha nasjonale energikrav og en nasjonal energimerkeordning som bygger på et felles rammeverk for beregning av bygningers energiytelse. Gjennom 2018-endringene av 2010-direktivet innførte EU et krav om at medlemslandene skulle dokumentere hvordan den nasjonale energiberegningsmetoden samsvarte med beregningsreglene gitt i fem av de mest sentrale standardene. I 2024-direktivet er denne listen utvidet med tre nye standarder. Det er ikke krav om at den nasjonale beregningsmetodikken skal følge disse CEN-standardene, men medlemslandene skal rapportere hva de følger og hva de ikke følger av standarder.
Hensikten med å innføre felles rammeverk og henvisningen til standarder er å skape likere beregningsregler innad i EU. Det skal være transparent og synlig hvilke valg som er gjort i hvert enkelt land. Det åpnes samtidig for nasjonale tilpasninger, og selve kravsnivået skal fastsettes nasjonalt.
Ny energimerkeordning må bruke lokale klimadata
Departementet foreslår at beregninger av bygningens energiytelse ved bruk av normerte klimadata skal legges til grunn for fastsettelse av energikarakter. Ny NS 3031 krever at alle bygg skal beregnes med lokalt klima. Det beregnede energibehovet skal så klimajusteres for å "nøytralisere" lokaliseringen.
Beregning med lokalt klima har flere fordeler og få ulemper. Beregning med lokalt klima vil skape større bevissthet om bygget sitt faktiske energi- og effektbehov for både oppvarming og kjøling. Ved dimensjonering av varmeforsyning og varmeanlegg slipper de prosjekterende å kjøre to beregninger. I dag må de kjøre en beregning med lokalt klima for å dimensjonere varmeforsyning og varmeanlegget ut fra faktiske forhold, samtidig som de må beskrive en varmeforsyning og et varmeanlegg som kan brukes i beregningen med standard referanseklima. Spesielt for varmepumpeløsninger vil det være viktig å dimensjonere anlegget med lokale klimadata.
Med lokale klimadata med klimakorrigering, vil størrelsen på varmepumpe og installert elektrisk effekt variere ut ifra hvor i landet bygget står, mens krav til bygningskropp vil være det samme.
Energimerking av bygning med flere boenheter
Vi er usikre på om det bør være valgfritt å energimerke den enkelte boenhet eller hele bygningen. I en boligblokk kan det bli avvik om man gjør en kollektiv beregning for bygningsmassen, eller individuelle beregninger der for eksempel en endeleilighet kan ha større beregnet energibruk enn en leilighet i midten av et bygg. Bør det være en enhetlig metode som gir samme resultat som finansinstitusjoner og andre aktører kan forholde seg til?
Energimerkeforskriften ble endret fra 1. mars 2024, og § 4 gir nå åpning for at energimerket kan utstedes basert på bygningen som helhet, ref: "Eier av bolig i bygning med flere boenheter kan oppfylle plikten etter § 5 og § 6 med energiattest for bygningen som helhet".
Vi leser dette som en "kan"-bestemmelse, som betyr at det fortsatt skal være mulig å energimerke boliger basert på boligens individuelle kvaliteter. Energivurdering basert på bygning som helhet vil ikke nødvendigvis gi samme svar som energivurdering for boligen individuelt. Dette kan skape forvirring og vilkårlighet.
I de fleste borettslag og sameier besluttes kollektive bygningsmessige arbeider på generalforsamling.
Samtidig er størrelsen på leiligheter og boenheter i rekkehus av forskjellig størrelse, og boligeiere kan ha utvidet størrelse på leilighet eller rekkehus gjennom tilbygg eller påbygg.
Det er også sameier der det er forankret i vedtektene at boligeier selv er ansvarlig for å skifte ut vinduer. I enkelte leiligheter, og spesielt i rekkehus er det flere boligeiere som investerer i egne varmepumper. I rekkehus er det også boligeiere som anskaffer solceller på taket.
Det bør derfor være mulig med individuell vurdering av boenhet dersom boligeier har gjennomført energitiltak som avviker fra resten av bygningen, og det må lages tydelige retningslinjer for hvordan boligeiere i leiligheter og rekkehus kan premieres gjennom energimerket for investering i energitiltak.
Samme beregningsregler må gjelde for alle typer bygg
For å skape troverdighet om energimerkeordningen må samme beregningsregler gjelde for alle typer bygg. Hvis ikke kan man få ulikt svar og ulike energikarakter, avhengig hvilken beregningsmetode som velges. Dette skaper forvirring og reduserer troverdigheten til energimerkeordningen.
Nye NS 3031:2024 legger til grunn dynamisk beregningsmetode med timesoppløsning. Det er da ikke mulig med en alternativ forenklet metode for småhus med månedsstasjonære data som gir ulike svar og en annen energikarakter. Dersom departementet ønsker å videreføre en selvangivelsesløsning, så må beregningsverktøyet for denne selvangivelsesløsningen også være basert på en dynamisk beregningsmetode med timesoppløsning.
Oppvarmingsløsninger som avlaster kraftsystemet
Bygg står for over halvparten av elektrisitetsbruken i Norge, og mer enn 2/3 av effektbelastningen på de kaldeste vinterdagene når strømnettet er høyest belastet. Norge har i dag et lite effekt-overskudd, selv i de strammeste timene. NVE og Statnett skriver i rapporten «Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030», at uten en betydelig økning i forbrukerfleksibilitet eller ny regulerbar produksjonskapasitet, vil vi i 2030 kunne få timer og perioder med importbehov og/eller svært høye priser på kraft og reserver.
Varmepumper, fjernvarme og bioenergi er alle løsninger som gir redusert elforbruk i bygg gjennom året, og som avlaster kraftsystemet på de kaldeste vinterdagene når strømnettet er høyest belastet. Det finnes mange ulike typer varmepumper. Det varierer derfor mellom ulike varmepumpesystemer hvor mye de reduserer elforbruket gjennom året, og hvor stort bidraget fra omgivelsesvarme er på de kaldeste dagene. De mest effektive varmepumpene har berg, jord, sjø eller andre varmekilder som holder en jevn temperatur gjennom året. Disse varmepumpene kan ha høy energi- og effektdekning selv på de kaldeste dagene. Varmepumper som bruker uteluft som varmekilde er mindre effektive i kuldeperioder, men avlaster kraftsystemet sammenlignet med direkte elektrisk oppvarming ned til en utetemperatur på minus 15 – 30 grader.
Både luft-til-luft- og luft-til-vann-varmepumper kan ha en høy energi- og effektdekning i nye bygg i områder der det ikke er ekstreme vintertemperaturer. De fleste luft-til-luft-varmepumper som leveres i Norge er nordiske modeller med en COP på omtrent 2 ved minus 20 grader noe som tilsier at disse gir noe effektavlastning selv på de kaldeste dagene. Beregningsmetodikken for varmepumper i Standard Norges NSPEK 3031:2021 og ny NS 3031 som kommer om få måneder, tar hensyn til energi- og effektdekningen for ulike typer varmepumper for oppgitt lokalt klima.
Fjernvarme består av mange ulike varmekilder som avfallsforbrenning, spillvarme fra industri og datasentre, bioenergi, varmepumper og elkjeler. For å gjøre analyser over hvor mye fjernvarme avlaster kraftnettet i et område, må man analysere energimiksen i det enkelte fjernvarmeselskap.
Flere fjernvarmeselskaper bruker høy andel elkjeler i sin varmeproduksjon, også på de kaldeste dagene. Fjernvarme avlaster derfor ikke nødvendigvis strømnettet mer enn effektive varmepumper som bruker elektrisitet som spisslast.
Departementet skriver i sitt høringsnotat «Dagens energimerkeordning har gjort det vanskelig for aktører som ønsker et «A-bygg» å velge oppvarmingsløsninger som avlaster kraftsystemet.» Vi opplever denne påstanden som unyansert siden det er veldig mange bygg med energimerke A som har en varmepumpeløsning som avlaster kraftsystemet på de kaldeste dagene. Det er imidlertid vanskeligere å få energimerke A med et bygg med helelektrisk oppvarming, bioenergi eller fjernvarme. Med de endringer som departementet foreslår vil det være lettere å få energimerke A for bygg som har energiforsyning med fjernvarme eller bioenergi.
Vektingsfaktorer for fjernvarme og bioenergi
NOVAP støtter forslaget til nye vektingsfaktorer hvor fjernvarme og bioenergi får en bedre vektingsfaktor enn 1. Vi mener forslaget er et godt kompromiss mellom hensynet til at bygg med fjernvarme skal kunne få et bedre energimerke, og hensynet til at kundene skal ha et insentiv til å gjennomføre energitiltak.
Vi mener forbrukerperspektivet tilsier at vektingsfaktorene bør være som foreslått på 0,8 for fjernvarme og fjernkjøling, og 0,9 for bioenergi. Vi støtter også kriteriene knyttet til vektingsfaktor på 0,9 ved bruk av ny rentbrennende vedovn til oppvarming som oppfyller gjeldende krav i dagens TEK § 9-10 om utslippskrav. Vi støtter at fjernvarme får en felles vektingsfaktor selv om det er forskjell i energimiksen hos ulike fjernvarmeselskaper. Vi mener myndighetene må ha supplerende virkemidler for å gjøre energiforsyning fra fjernvarme utslippsfri.
Det kan argumenteres for at fjernvarme bør vektes ulikt basert på energimiksen til det lokale fjernvarmeselskapet. Hvordan dette eventuelt skal gjennomføres i praksis må i så fall utredes grundig.
Departementet skriver selv «Det er viktig for energimerkeordningens relevans at forbrukere ikke opplever den som villedende knyttet til bygnings energikostnader»….» Dersom primærenergifaktorene for biobrensel og fjernvarme settes for lavt, kan dette dempe insentivet til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak som f.eks. etterisolering, oppgradering av vinduer og dører.»
En lav faktor på 0,6 for fjernvarme kan være misvisende da bygg med et høyt energiforbruk og høye energikostnader samtidig får en god energikarakter.
Vi mener det er viktig at fjernvarmekunder ikke diskrimineres i forhold til andre husholdninger og yrkesbygg når det gjelder Enovas støtteordninger og andre incentiver for å gjennomføre energitiltak. Fjernvarmekunder har i likhet med andre husholdninger behov for gode støtteordninger for å kunne redusere sitt energiforbruk og sine energikostnader.
NOVAP støtter bruk av vektingsfaktor for fjernkjøling på 0,8, men vil presisere at fjernkjøling kan både være frikjøling fra f.eks grunnvann eller sjø som er svært effektivt, og aktiv kjøling fra store energisentraler. Det er utarbeidet egen beregningsmetodikk for frikjøling og aktiv kjøling i bygg i NSPEK 3031:2021 og ny NS 3031, for oppgitt lokalt klima. Departementet bør vurdere om fjernkjøling basert på frikjøling bør sidestilles med lokal frikjøling, og at beregningene i ny NS3031 kan brukes.
Selvangivelsesløsning
NOVAP mener at Norge ikke lengre kan ha en selvangivelsesløsning for energimerking av småhus. I en situasjon hvor energimerket skal være grunnlaget for lånerente og muligens støtte fra Enova for å gjennomføre energitiltak, må det være et krav at energimerking av småhus utføres av profesjonelle med riktig fagkompetanse. Det må vurderes om energimerking av småhus skal være en del av boligsalgsrapporten, som er obligatorisk ved salg av bolig. Takstmenn kan med noe kompetansegivende kurs og opplæring utføre denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, og uten en betydelig merkostnad. Takstmenn lager i dag en omfattende boligsalgsrapport basert på fysisk besøk og oppmålinger, og kan i den forbindelse avdekke boligene energitilstand, og samtidig gi skriftlig anbefaling på energitiltak som bør gjennomføres. Enova bør også utarbeide gode veiledere for hvilke tiltak som bør gjennomføres for ulike typer bygg.
Dagens selvangivelsesløsning der boligeier eller megler kun legger inn boligens alder og størrelse, uten å ta hensyn til hvilke tiltak som allerede er gjennomført fungerer ikke på en god måte. Av den grunn har en rekke boliger et dårligere energimerke enn den faktiske energiytelsen til boligen. Samtidig setter mange boligkjøpere i gang med omfattende oppussing uten kjennskap til hvilke tiltak man burde gjøre for å redusere energibruken. I dag er det bare en av fem som energioppgraderer når de rehabiliterer.
Lokale energisentraler og nærvarme
Departementet foreslår å videreføre gjeldende bestemmelse om at oppvarmingssystemet anses å være innenfor bygningens systemgrense dersom det kun forsyner et begrenset antall bygninger, eller varmen leveres innenfor samme virksomhet uten eksternt salg. Departementet foreslår å presisere i forskriften at det er snakk om anlegg som forsyner inntil fem bygninger. Vi opplever at grensen på fem bygninger virker tilfeldig, og kan slå uheldig ut når det gjelder å lage gode lokale energiløsninger. Vi anbefaler departementet å utrede alternative reguleringer for å skille mellom lokale energisentraler, nærvarme- og fjernvarmeanlegg. Vi mener en felles energisentral må kunne forsyne flere enn 5 bygninger hvis disse er innenfor samme boligselskap, eller for eksempel lokale næringsklynger og sykehus med flere bygg som er knyttet sammen.
Vi ser at selskaper som tilbyr «Energy as a service» brer om seg i Norge og våre europeiske naboland. Vi antar at dette markedet vil vokse, og i flere tilfeller kan avtaler med en profesjonell part bidra til at varmepumpeanleggene blir bygget og driftet bedre, noe som øker effektiviteten til anleggene og reduserer energibruken til byggene knyttet til en slik sentral. Departementet og NVE bør se på hvordan energimerkeordningen kan hensynta lokale energisentraler som eies og driftes av en profesjonell part gjennom «energy as a service» avtaler». Med dagens praksis vil slike anlegg defineres som fjernvarme.
Nabolagsdeling og eksport av overskuddsstrøm
Departementet foreslår å sette vektingsfaktorene på eksportert energi lik 0. Vi mener imidlertid at departementet kan vurdere en vekting av kraft til eksport med en faktor på 0,3 avgrenset til anlegg for energiproduksjon som er plassert på bygget. Frittstående energiproduksjon på eiendommen mener vi bør ha en vektingsfaktor lik 0.
I høringsforslaget omtales ikke strømforbruk i bygget som er utenfor energirammen eksempelvis elbillading. Departementet må avklare om solstrøm levert til elbillading og andre formål utenfor energirammen for bygget skal bli godskrevet.
Regelverket for nabolagsdeling av overskudsstrøm er under stadig utvikling, og det er viktig at regelverket for energimerkeordningen tilpasser seg endringer her.
Reell energibruk bør synliggjøres på energimerket
Vi mener at reell energibruk bør synliggjøres på energimerket. Målt forbruk etterspørres i §11d, men vies liten oppmerksomhet. En energiattest er basert på normerte data, og målt forbruk kan synliggjøres som tilleggsinformasjon. Overgangsperiode for gamle energiattester? Høringsnotatet sier ikke noe om hvordan gamle energiattester skal leve sammen med nye energiattester. Med ny energikarakterskala vil gammel karakter A og B ikke være sammenlignbar med ny A og B. Ifølge energimerkeforskriften § 4 er energiattesten gyldig inntil 10 år. Hvordan skal dette håndteres? Skal boliger som markedsføres i løpet av denne 10-årsperioden kunne bruke gammel energikarakter? Skal også gammel energikarakter kunne brukes for å få grønt lån med gunstig rente? Vi savnet departementets vurderinger om dette.
Kommentarer til de enkelte paragrafene i ny energimerkeordning
§ 1 Formål
Forskriften skal bidra til å sikre informasjon om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring gjennom konkrete energitiltak.
Endringsforslag Norsk Varmepumpeforening
Forskriften skal bidra til å sikre informasjon om energiforsyning og boliger, bygningers og tekniske anleggs energiytelse og mulighetene for forbedring gjennom konkrete energitiltak.
Kommentar
Norsk Varmepumpeforening mener informasjon om energiforsyning er del av formålsparagraf. Ved å erstatte «energitilstand» med «energiytelse» benyttes samme begrep som i NS 3031.
§ 10 Utstedelse og utforming av energiattesten
Kommentar
Se våre kommentarer om ny NS 3031 og energimerkeskalaen.
Departementet må vurdere om det skal gjennomføres en ny avgrenset høring om energimerkeskalaen.
Med vennlig hilsen,
Norsk Varmepumpeforening
Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder
Bård Baardsen, seniorrådgiver