Forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger
Les Norsk Varmepumpeforening sitt høringsinnspill til forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger.
Energiminister Terje Aasland (Ap) under pressekonferanse om Norgespris. FOTO: Jo Henrik Jarstø/Energidepartementet.
Energidepartementet
postmottak@ed.dep.no
Ref.: 25/630
Oslo, 21.04.2025
Høringssvar fra Norsk Varmepumpeforening – forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger
Vi viser til forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger på høring. Norsk Varmepumpeforening har følgende innspill til høringen.
Sammendrag
Norsk Varmepumpeforening vil sterkt fraråde regjeringen å innføre Norgespris med den foreslåtte innretningen.
Vi mener at forslaget har mangelfulle konsekvensvurderinger som strider mot utredningsinstruksen. Blant annet savnes en grundig vurdering av alternative tiltak til Norgespris, en helhetlig kost/nytte vurdering, og en tydelig definisjon av nullalternativet. Vi er også sterkt kritisk til at virkningene på kraftsystemet ikke er analysert av Statnett.
Høringsnotatet inneholder ikke en tilstrekkelig vurdering av miljø- og klimakonsekvensene, noe vi anser som et brudd på Grunnloven § 112 og utredningsinstruksen. Økt strømforbruk i husholdningene som følge av Norgespris, kan gjøre det vanskeligere å nå Norges klimaforpliktelser for 2030, og kan komme i konflikt med målet om å redusere nedbyggingen av naturarealer. Vi mener også de EØS-rettslige problemstillingene rundt innføring av Norgespris ikke er godt nok utredet. Dette gjelder både kravene i tredje elektrisitetsdirektivet, og en vurdering av om ordningen kan klassifiseres som statsstøtte etter EØS-avtalen artikkel 61. Utover dette viser vi til Regelrådets uttalelse om at forslaget er ikke tilstrekkelig utredet og at høringsnotatet er for kortfattet i forhold til omfanget på forslaget.
Norsk Varmepumpeforening mener begrunnelsen for Norgespris er svekket ettersom strømprisene i 2024 og 2025 er tilbake på nivåer fra 2018-2019 justert for inflasjon, og ved at Norge allerede har en strømstønadsordning. En analyse fra THEMA Consulting1 (2025) viser at innføring av Norgespris vil øke husholdningenes strømforbruk betydelig. Det er godt dokumentert at det er en tydelig sammenheng mellom strømpris og investeringer i energitiltak, og at energieffektivisering vil bremses hvis husholdningene får en lav subsidiert fastpris på strøm som følge av Norgespris.
*1 https://novap.no/artikler/ny-analyse-norgespris-kan-gi-hoyere-stromforbruk-og-presse-opp-prisene-i-norden
Ved innføring av Norgespris vil næringsliv, industri og norske kommuner få høyere og mer volatile strømpriser. Det er feil at industrien kan skjerme seg fra de negative effektene av Norgespris gjennom fastprisavtaler. Allerede inngåtte fastprisavtaler for industrien må fornyes, og nye avtaler vil da reflektere «de nye» prisene i engrosmarkedet.
Norsk Varmepumpeforening støtter en klausul om mulig opphør eller justering av ordningen ved hensyn til kraftsituasjonen, men påpeker paradokset i at ordningen kan forsvinne når behovet for å beskytte husholdningene mot høye strømpriser er størst, for eksempel i tørrår med høye kraftpriser og kraftunderskudd. Vi mener en støtteordning frikoblet fra faktisk forbruk, men fortsatt knyttet til strømpris, ville vært et bedre alternativ hvor denne klausulen ikke ville vært nødvendig. Samfunnsøkonomisk analyse har foreslått en slik alternativ strømstøtteordning som beskytter husholdningene mot høye strømpriser, og samtidig gir insentiver til energieffektivisering.
Norgespris må sees på som et tilbakeskritt for teknologisk utvikling og norsk konkurransekraft ved å fjerne insentivene til fleksibelt forbruk og smart strømstyring. Vi stiller også spørsmål ved realismen i å gjøre ordningen tidsavgrenset til 2029, da kraftprisene forventes å være vesentlig høyere når den skal avsluttes enn ved innføring av ordningen.
Norsk Varmepumpeforening frykter at innføring av Norgespris vil skade det nordiske kraftsamarbeidet ved å øke strømprisene i våre naboland. Videre vil Norgespris gjøre det vanskeligere å kutte klimagassutslipp i Norge ved at ordningen bidrar til høyere strømforbruk og svekker insentivene til energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Økt strømforbruk kan spise opp kraftoverskuddet og i verste fall gjøre Norge til netto importør av kraft. Innføring av Norgespris står i direkte motstrid til målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030.
Vi mener forbrukstakene som er foreslått i Norgesprisordningen har liten praktisk betydning, da de ligger betydelig over normalt forbruk. Ordningen er sosialt urettferdig da den favoriserer husholdninger med høyt forbruk og høy inntekt, inkludert eiere av fritidsboliger.
Norsk Varmepumpeforening mener støtte til energieffektivisering er en mer treffsikker og fremtidsrettet tilnærming, enn å subsidiere strømforbruk. Energieffektivisering gir varige reduksjoner i forbruk, avlaster strømnettet og bidrar til å nå klimamålene. Norgespris svekker insentivene til strømsparing når kraftsystemet er under størst press og svekker lønnsomheten i klimatiltak, noe som kan skape behov for nye subsidier. Vi mener regjeringen må vurdere mer målrettede og fordelingsmessig rettferdige virkemidler i energipolitikken.
Administrasjonen av Norgespris hos nettselskapene anses som komplisert og byråkratisk sammenlignet med dagens strømstøtte, med uklar ansvarsfordeling og mulige problemer for ikke-digitale brukere. Dette kan også være i konflikt med kravene om selskapsmessig og funksjonelt skille for nettselskapene, og medføre økte kostnader og kredittrisiko for dem.
Manglende konsekvensvurderinger i forslaget om Norgespris
Utredningsinstruksen gir retningslinjer for hvordan offentlige myndigheter skal utrede og forberede nye tiltak, særlig lover, forskrifter og reformer. Formålet er å sikre at beslutninger fattes på et godt faglig grunnlag, med god vurdering av konsekvenser. Utredningsinstruksen krever at man tydelig definerer problemet, vurderer alternative tiltak og drøfter prinsipielle spørsmål på en balansert måte.
Høringsnotatet gir en god beskrivelse av bakgrunnen for forslaget – norske husholdninger eksponeres for volatile spotpriser og få har fastprisavtaler. Departementet foreslår imidlertid Norgespris som løsning for mer forutsigbarhet, uten å diskutere andre mulige tiltak. Det fremstår som det ikke er utredet hvilke alternativer som kunne oppnå økt trygghet. For eksempel drøftes ikke å forbedre dagens strømstøtte (eksempelvis justere terskelen eller støtteandelen for å stimulere private fastprisavtaler), målrettet støtte mot sårbare grupper eller en utbetaling av støtte uavhengig av strømforbruk. Notatet omtaler Norgespris som et “valgfritt alternativ” til eksisterende ordning, men går ikke inn på andre løsningsmodeller utover dette ene sporet. Dette strider mot instruksens krav om å identifisere relevante tiltak før en beslutning fattes.
En helhetlig kost/nytte vurdering av Norgespris stilt opp mot alternativet mangler. Høringsnotatet lister opp en rekke effekter av en innføring av ordningen, men veier ikke disse samlet. Positive effekter er økt forutsigbarhet for husholdninger og mulig bedre trygghet i privatøkonomien. Negative effekter inkluderer svekkede insentiver for å spare strøm og til å flytte strømforbruk bort fra høylasttimer, høyere og mer volatile strømpriser for dem som faller utenfor ordningen, behov for å bygge mer strømnett og høyere administrative kostnader i nettselskapene, store utgifter på statsbudsjettet, mest støtte til husholdninger med høyest inntekt, samt at det vil bli mer krevende å nå miljø- og klimamål.
Utredningsinstruksen forutsetter at man vurderer både positive og negative virkninger og deres varighet. Her presenteres de i stor grad hver for seg i ulike kapitler (kap. 5 versus kap. 7), og det gis ingen konklusjon på om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. Eksempelvis har redusert usikkerhet for husholdninger en verdi, men dette er ikke forsøkt kvantifisert eller sammenstilt med kostnadene. Samfunnsøkonomisk analyse krever også et nullalternativ. I høringsnotatet fremstår det uklart hva som er nullalternativet. Notatet sammenligner kvalitativt Norgespris med strømstønad (eksempelvis figuren som viser pris over tid), men det finnes ingen eksplisitt vurdering av fortsatt strømstønad som alternativt tiltak. Fordelingsvirkningene er heller ikke drøftet helhetlig. Notatet nevner at høyere forbrukstak gir mest støtte til de med best økonomi, men trekker ingen klar konklusjon utover å be om innspill.
Ordningen forventes å medføre betydelige kostnader på statsbudsjettet, men disse er svakt tallfestet. Departementet peker på stor prognoseusikkerhet og lister opp faktorer som påvirker kostnaden – strømpriser, forbrukstak, hvor mange som velger ordningen, prisområder – men ingen tallfesting gis. Regjeringen utsetter å komme med kostnadsanslag til revidert statsbudsjett 2025. Det er svært sannsynlig at staten må bevilge mer enn det regjeringen tidligere har antydet, men det fremkommer ikke hvor mye mer eller om merutgiftene står i rimelig forhold til nytten. Dette er et vesentlig hull i utredningen.
Norsk Varmepumpeforening er enig med den svenske bransjeorganisasjonen Energiföretagen i at det er oppsiktsvekkende at Statnett ikke har fått i oppdrag av Energidepartementet å analysere virkninger på kraftsystemet ved å innføre Norgespris. Det er tidligere gitt ekstra bevilgninger over statsbudsjettet for å styrke Statnett og NVE sine fagmiljøer og verktøy innen kraftmarkedsanalyser. Likevel velger departementet å sende ut et høringsnotat (som omhandler et svært omfattende forslag) uten at det er gjennomført en analyse av konsekvenser for kraftsystemet.
I høringsnotatet er det lite eksplisitt omtale av hvilke virkninger innføring av Norgespris vil kunne få for vedtatte klimamål. Utredningsinstruksen slår fast at miljø- og klimahensyn skal vurderes der det er relevant. Her er det utvilsomt relevant, siden strømforbruk, energiforsyning og klimagassutslipp henger tett sammen. Likevel begrenser notatet seg til å nevne enkelteffekter (f.eks. noe mindre insentiv til investeringer i varmepumper og solceller),men uten å sette dette i sammenheng med de nasjonale klimaforpliktelsene. Det presenteres ingen vurdering av om Norgespris vil gjøre det vanskeligere å nå 2030-målene, eller om tiltaket krever kompenserende klimapolitikk.
Regjeringen har sluttet seg til å redusere nedbyggingen av viktige naturarealer innen 2030 og minimere netto naturtap innen 2050 (Innst. 115 S (2024-2025)), i tråd med internasjonale forpliktelser om å stanse tap av naturmangfold. Det er også bred politisk enighet om å begrense nye arealinngrep og bevare urørt natur. Dette reiser spørsmålet om innføring av Norgespris kan komme i konflikt med slike mål ved at ordningen vil bidra til økt strømforbruk og økt behov for utbygginger i kraftsystemet.
Vi finner det sterkt kritikkverdig at høringsnotatet for Norgespris ikke inneholder en vurdering av tiltakets miljø- og klimakonsekvenser. Dette utgjør etter vårt syn et alvorlig brudd både på Grunnloven § 112, og på kravene i utredningsinstruksen. Grunnloven § 112 forplikter statens myndigheter til å iverksette tiltak som sikrer retten til et bærekraftig miljø. En forsvarlig vurdering av miljøpåvirkning er ikke valgfritt, men en grunnlovfestet plikt. Når slike vurderinger utelates, svekkes både tiltakets rettslige legitimitet og dets bærekraftige forankring.
Utredningsinstruksen (§ 2-1) slår fast at alle vesentlige konsekvenser skal utredes, herunder miljømessige konsekvenser. Fraværet av dette i notatet tyder på at forarbeidet ikke er i samsvar med kravene til forsvarlig forvaltningsskikk og kunnskapsbasert politikk. Dette svekker den demokratiske kvaliteten ved høringsprosessen, ettersom det hindrer høringsinstanser i å gjøre en fullverdig vurdering av forslaget og dets samlede virkninger. Vi mener derfor at tiltaket ikke bør fremmes videre før en grundig vurdering av miljø- og klimakonsekvensene er gjennomført, og at dette dokumenteres i tråd med både Grunnloven § 112 og utredningsinstruksen.
Riksrevisjonen dokumenterte nylig at det ikke er nok kapasitet i strømnettet til å møte etterspørselsveksten. Nettet er fullt utnyttet i store deler av landet, spesielt for nye større forbrukere, og dette hindrer næringsutvikling og bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet. Riksrevisjonen anbefaler en mer helhetlig og langsiktig nettplanlegging som samordner utvikling av nett, produksjon og forbruk, og støtter opp under nærings- og klimamål. Norgespris vil kunne øke strømforbruket i husholdningene, fordi lav fastpris reduserer prissignaler om knapphet.
Høringsnotatet erkjenner at ordningen svekker insentivene til strømsparing og til å flytte forbruk bort fra dyrere timer, men sier det er vanskelig å anslå hvor mye forbruket vil øke. Økt og mer ujevnt forbruk kan imidlertid forverre kapasitetsproblemene. Når kunder ikke lenger reagerer på høye strømpriser, kan topper i forbruk øke, noe som legger ytterligere press på et allerede overbelastet strømnett. Dette motvirker målet om effektiv nettutnyttelse og tidlig investering i ny kapasitet.
Utredningsinstruksen krever at beslutningsgrunnlag belyser alle relevante konsekvenser. I dette tilfellet burde effektene på strømnettet og eventuell forverring av nettkø ha vært utredet. Høringsnotatet nevner at nettleien fortsatt vil motivere noe forbruksflytting til tider med lav belastning, men det drøfter ikke om Norgespris kan hemme tiltakene for å øke nettkapasiteten eller om ordningen vil påvirke nettutbyggingsbehovet. Konsekvensene for strømnettet synes dermed ikke tilstrekkelig belyst i høringsnotatet, all den tid Riksrevisjonen har påpekt at manglende nettkapasitet allerede i dag er en kritisk faktor.
Norge er integrert i et felles kraftmarked med Norden og Europa. Endringer i norsk forbruk og prisdannelse vil derfor ha grenseoverskridende effekter. Høringsnotatet fokuserer mest på norske forhold, men Utredningsinstruksen tilsier at en bør vurdere vesentlige konsekvenser også utenfor landets grenser når det er relevant – særlig for et tiltak som griper inn i et felles nordisk kraftsystem.
Høringsnotatet vurderer ikke Norgespris opp mot kravene i EØS-avtalen, særlig ikke i lys av direktiv 2009/72/EF (tredje elektrisitetsdirektiv), som er bindende for Norge gjennom energimarkedspakken. Direktivet stiller klare krav til hvordan statlige tiltak i kraftmarkedet må utformes, blant annet for å sikre likebehandling, konkurranse og markedsbaserte løsninger. Hvis Norgespris innebærer prisregulering eller selektiv støtte, kan dette falle inn under reglene for offentlig inngrep i markedet – noe som må vurderes eksplisitt for å være rettslig forsvarlig. Det er derfor svært uheldig at høringsnotatet ikke diskuterer tiltakets forhold til direktivet, noe som utgjør et brudd på utredningsinstruksen og setter tiltakets forvaltningsmessige og rettslige legitimitet i fare. Vi mener det bør utarbeides en ny utredning som inkluderer en vurdering av om forslaget er i tråd med forpliktelsene vi har gjennom dette direktivet, før saken fremmes videre.
Vi ser det videre som kritikkverdig at høringsnotatet for Norgespris ikke inneholder en vurdering av tiltakets forhold til annet relevant EØS-regelverk, til tross for at det er en åpenbar risiko for at ordningen kan klassifiseres som statsstøtte av en rekke berørte selskap etter EØS-avtalen artikkel 61. Som kjent forplikter EØS-avtalen Norge til å overholde EU-regelverket for det indre markedet, og statsstøtte må enten unngås, notifiseres til ESA, eller innrettes i tråd med gjeldende unntaksregler. At dette aspektet ikke er vurdert i høringsnotatet, utgjør etter vårt syn et klart brudd på utredningsinstruksen, som forplikter offentlige myndigheter til å utrede relevante rettslige og internasjonale forhold før et tiltak fremmes.
Et slikt manglende rettslig forarbeid kan gjøre ordningen rettsstridig, og innebærer betydelig risiko for at tiltaket må omgjøres eller trekkes tilbake etter eventuell klage eller ESA-vurdering. Vi oppfordrer på det sterkeste til at det foretas en grundig vurdering av tiltakets forhold til EØS-retten, og at dette inngår som en del av en ny, oppdatert høring før tiltaket eventuelt fremmes videre. CMS Kluge Advokatfirma AS har laget en utredning2 som viser at forslaget til Norgespris (med den innretningen som regjeringen foreslår) kan være i strid med EØS-avtalen på flere viktige punkter.
Vi støtter Regelrådets konklusjon om at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet. Vi er også enig med Regelrådet i at utredningen er for kortfattet og overordnet sett i forhold til hvor omfattende
forslaget er, at forslaget kan komme til å bremse teknologiutvikling som legger til rette for smartere strømstyring og energieffektivisering, og at målene med forslaget ikke kan nås til en relativt lav kostnad for næringslivet.
Utredningsinstruksen krever at konsekvenser for alle berørte parter skal vurderes. I høringsnotatet er det kun vage formuleringer rundt at det vil kunne bli mindre lønnsomt med energieffektivisering og smart strømstyring, men ingen konkrete analyser på hvordan dette påvirker bedrifter som tilbyr disse løsningene. Dette er en alvorlig mangel i utredningen og bør rettes opp før saken fremmes videre.
*2 https://novap.no/uploads/media/67f7b39d6c392/norgespris-i-lys-av-eos-avtalen-cms-kluge.pdf
Norgespris som løsning på et problem som ikke lenger finnes
Eter flere år med høye strømpriser er strømprisene i 2024 og i første kvartal 2025 tilbake på om lag samme nivå som i 2018 og 2019 hvis vi hensyntar inflasjon. I tillegg har vi i Norge en strømstønadsordning, mens våre nordiske naboland har avviklet denne type ordninger etter at strømprisene er tilbake på et normalt nivå. Norge har de laveste strømprisene av de nordiske landene selv uten strømstøtte fordi vi har lavere elavgift. Norge har samtidig et høyere elforbruk enn de andre nordiske landene. Mens Norge har et årlig husholdningsforbruk per innbygger (kWh/år) på litt over 7 000 kWh, er tilsvarende tall for Sverige og Finland litt over 4 000 kWh. Danmark har et årlig husholdningsforbruk per innbygger på under 2 000 kWh.
Mye av begrunnelsen i høringsnotatet passer bedre til å beskrive situasjonen høsten 2021, da strømprisene i Norge var på et unormalt høyt nivå etter at Russland hadde stengt av gasskranene til Europa som en forberedelse til invasjonen av Ukraina. Departementet omtaler også at 95 prosent av norske husholdninger har spotprisavtaler. Dette er ikke et problem, og ingen grunn til å tilby en fastprisavtale med en lav subsidiert strømpris på 40 øre eks. mva. En bedre strategi er å gi disse husholdningene som er på spotprisavtaler insentiver til å investere i automatisk utstyr for at de kan utnytte svingninger i strømprisen gjennom døgnet og uken til sin fordel. En økt andel fleksible husholdninger vil spare samfunnet for store nettinvesteringer, og redusere ventetiden for bedrifter som venter på nettilknytning. Vi vil samtidig understreke at vi ikke er imot at det tilbys fastprisprisavtaler til husholdninger så lenge disse avtalene ikke innebærer en subsidiering av strømprisen. Det er denne type avtaler som er tilgjengelig i våre nordiske naboland.
Nye strømstøttemodeller som fremmer energieffektivisering
Hovedproblemet med dagens strømstøtte og Norgespris er at de ikke oppmuntrer til strømsparing og egenproduksjon av energi, og at de gir mest støtte til husholdninger med høyest forbruk og ofte høyest inntekt. Diderik Lund (UiO) og Knut Einar Rosendahl (NMBU) har i samarbeid med Norsk klimastiftelse foreslått en modell3 hvor alle voksne i et prisområde kan motta et like stort strømmestøttebeløp hver måned, uavhengig av eget strømforbruk. I deres modell vil beløpet avhenge av strømprisen i området, slik at en gjennomsnittlig husholdning ikke får en nettoutgift over en akseptabel pris. Dette vil opprettholde insentivene til energieffektivisering, samtidig som det gir en mer rettferdig fordeling av støtten, da de som bruker mindre strøm enn gjennomsnittet vil tjene på ordningen.
Samfunnsøkonomisk analyse la i 2024 frem et forslag4 til en ny modell for strømstøtte, som skal gjøre ordningen mer rettferdig og målrettet, samtidig som den stimulerer til energieffektivisering. I stedet for å basere støtten på husholdningenes faktiske strømforbruk, tar modellen utgangspunkt i gjennomsnittsforbruk innenfor ulike boliggrupper. Gruppene defineres etter kriterier som boligtype, størrelse, byggeår samt geografisk beliggenhet. Husholdninger som bruker mindre strøm enn gjennomsnittet i sin gruppe vil få relativt mer i støtte, mens de som har høyere forbruk vil få mindre. Dette skaper økonomiske insentiver til å redusere forbruket. Forslaget ble utarbeidet på oppdrag fra Huseierne, NBBL, NHO Elektro, Norsk Varmepumpeforening og Solenergiklyngen.
Strømprisens påvirkning på husholdningenes forbruk
Det er godt dokumentert at strømpris påvirker forbruk. THEMA (2025) bruker i sine analyser5 av Norgespris en kortsiktig priselastisitet (0-12 mnd) på 0,15, og en langsiktig priselastisitet (1-10 år) på 0,6 for husholdninger og 0,8 for næringsliv og industri. Disse elastisitetene er hentet fra en rapport6 som Vista analyse og DNV skrev på oppdrag fra Olje- og energidepartementet i 2022. Grunnen til at langsiktig elastisitet er høyere enn kortsiktig er at langsiktig elastisitet også påvirkes av investeringsbeslutninger i energieffektivisering (i tillegg til atferd og vaner). THEMA sine analyser viser at innføring av Norgespris vil gi en økning i husholdningene sitt strømforbruk på 1,4 TWh i 2026 og en økning på 7,5 TWh i 2030.
*3 https://www.klimastiftelsen.no/publikasjoner/stromstotte-som-fordeling-av-grunnrente
*4 https://samfunnsokonomisk-analyse.no/publikasjoner/fremtidens-stromstotte
*5 https://novap.no/artikler/ny-analyse-norgespris-kan-gi-hoyere-stromforbruk-og-presse-opp-prisene-i-norden
Noen hevder at norske husholdninger ikke sløser med strøm og at en fast pris på 40 øre/kWh eks mva og nettleie fortsatt vil stimulere til å spare strøm. Empiri viser imidlertid at forbrukere tilpasser forbruk ved høye strømpriser gjennom å bl.a. dusje litt kortere, bruke mer ved til oppvarming, gjennom å senke temperaturen, eller å stenge av rom man ikke bruker. På lang sikt vil høyere strømpriser stimulere flere forbrukere til å investere i varmepumper, etterisolering, nye energieffektive vinduer og smart teknologi. Når flere hundre tusen husstander tilpasser forbruk og investeringer etter strømprisene, bidrar dette til store endringer i nasjonalt strømforbruk.
THEMA (2024) viser på oppdrag fra NVE i analysen «Energi- og effektbruk i husholdninger og tjenesteytende sektor. Hva skjedde i 2021-2023?7» at årlig temperaturkorrigert strømforbruk i husholdningene ble redusert med 2,2 TWh fra 2020 til 2023. Dette innebærer en temperaturkorrigert reduksjon i husholdningenes strømforbruk på ca. 5,5 prosent fra et tidligere snittnivå på rundt 40 TWh (nivået fra 2015-2020). Utviklingen har vært svært forskjellig i de ulike prisområdene i Norge. I Q4 2023 var forbruket i prisområdet Sørvest-Norge (NO2), der strømprisene har økt mest, 10 prosent lavere enn i Q4 2020. Samtidig har forbruket holdt seg stabilt rundt 2020-nivå i Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4), der prisutviklingen har vært vesentlig svakere enn i sør.
Energieffektivisering bremser når strømprisene faller
Det er en veldig tydelig sammenheng mellom strømpris og investeringer i energitiltak. Norsk Varmepumpeforening sin statistikk over antall solgt varmepumper hvert år viser en slik korrelasjon mellom salg av luft-til-luft-varmepumper og strømpris over mange år. I årene 2010 – 2020 med relativt lave strømpriser ble det i gjennomsnitt solgt rundt 71 000 luft-til-luft-varmepumper. I årene 2022 og 2023 hvor strømprisene var på et historisk høyt nivå (selv etter strømstøtte) ble det solgt mer enn 140 000 luft-til-luft varmepumper.
Antall gjennomførte energitiltak gjennom støtteordningen Enovatilskuddet (15 tiltak) har falt med 41 prosent fra 2023 til 2024. Bransjestatistikk viser at installasjon av solceller i husholdningene hadde en nedgang på om lag 80 prosent, varmepumper en nedgang på 11 prosent og ildsteder en nedgang på 42 prosent i 2024 sammenlignet med 2023.
For varmepumpebransjen merkes de negative effektene av Norgespris allerede før ordningen er vedtatt eller innført i Norge. For luft-til-luft varmepumper for bolig var nedgangen i salget i første kvartal 2025 sammenlignet med første kvartal 2024 på 16 prosent.
*6 https://www.vista-analyse.no/site/assets/files/7791/vista_analyse_rapport_2022-34_virkninger_av_hoye_strompriser.pdf
*7 https://thema.no/wp-content/uploads/Hva-skjedde-med-energibruk-og-effektbruk-fra-2021-til-2023.pdf
Næringsliv, industri og norske kommuner får høyere og mer volatile strømpriser med Norgespris
Energidepartementet har flere ganger svart på spørsmål i Stortinget at virkningene på engrosprisene av Norgespris vil være begrenset. Men Energidepartementet har ikke gjennomført egne analyser som gir et mer eksakt svar på hvor mye strømprisene vil øke for de kundene som ikke er omfattet av Norgespris-ordningen. THEMA har gjennomført analyser8 som viser hvordan innføring av Norgespris påvirker kraftprisene i engrosmarkedet. THEMA sine analyser viser at strømprisen øker med 4 øre/kWh i snitt i 2026, og at prisene øker med 10 øre/kWh i 2030.
Verken industrien eller andre aktører kan skjerme seg for disse prisøkningene i engrosmarkedet ved å inngå en (langsiktig) fastprisavtale. Yara beskriver dette på en god måte i sitt høringssvar:
«Yara vil også påpeke at det ikke er riktig å anta at industrien på generell basis vil være forskånet gjennom allerede inngåtte fastprisavtaler. Industriaktører er forskjellige og har ulike innkjøpsstrategier som avhenger av flere, bl.a. operasjonelle, elementer. I alle tilfeller, vil allerede inngåtte fastprisavtaler utgå. Nye avtaler vil da nødvendigvis reflektere «de nye» prisene i engrosmarkedet.»
NHO og andre aktører fremhever også dette poenget i sine høringssvar. Både høyere og mer volatile kraftpriser, og ytterligere press på kapasiteten i strømnettet som et resultat av økt topplast, vil påvirke industrien negativt.
Norgespris kan forsvinne når behovet er størst
Norsk Varmepumpeforening støtter «§ 12 Hensyn til kraftsituasjonen» hvis ordningen innføres. Denne bestemmelsen sier at departementet kan gi forskrift om opphør og justering av begge ordningene av hensyn til kraftsituasjonen.
Samtidig som vi støtter paragrafen vil vi påpeke paradokset i at ordningen kan opphøre når behovet for å beskytte husholdningene mot høye strømpriser er størst. THEMA8 har beregnet at hvis vi får et tørrår i 2026 vil kraftprisen i engrosmarkedet være på 254 øre per kWh. Strømkundene som har inngått avtale om Norgespris vil da ha en rabatt på 52 prosent sammenlignet med markedspris. Samtidig vil Norge ha et kraftunderskudd uten Norgespris på 32,5 TWh, og et kraftunderskudd med Norgespris på 36 TWh.
Tørrår er en situasjon hvor været fra 2010 gjentar seg. I 2010 hadde Norge et kraftunderskudd på 8 TWh. Grunnen til at vi i dag får et mye høyere kraftunderskudd i et tørrår i 2026 er at kraftbalansen er svakere, og i alle analyser vil kraftbalansen svekke seg ytterliggere frem mot 2030.
Vi vil her påpeke at § 12 ville vært unødvendig med en innretning av en ordning hvor strømstøtten er frikoblet fra faktisk strømforbruk, men fortsatt avhenger av strømprisen. Det er som nevnt over foreslått ulike modeller for hvordan dette kan gjøres av blant annet Lund og Rosendahl3 (2025) og Samfunnsøkonomisk analyse4 (2024).
Et tilbakeskritt for teknologisk utvikling og norsk konkurransekraft
I en tid hvor energisystemene i Europa legges om til mer (uregulerbar) kraftproduksjon blir riktig regulering og forbrukerfleksibilitet svært viktig. I Norge har alle husholdninger fått installert nye AMS-målere som muliggjør avregning per time. Det er også utviklet både smarte produkter, styringssystemer og apper på telefonen som skal kunne høste gevinsten av at strømprisene varierer gjennom døgnet og uken. Enova har for øvrig egne støtteordninger for å fremme investeringer i pris- og effektstyrt energilagringssystemer og smart varmtvannsberedere for boliger. Denne utviklingen tilsier at norske husholdningers mulighet for å tilpasse strømforbruket sitt er økende.
*8 https://novap.no/artikler/ny-analyse-norgespris-kan-gi-hoyere-stromforbruk-og-presse-opp-prisene-i-norden
For husholdninger som velger Norgespris vil det viktigste prissignalet, variasjoner i strømprisen gjennom døgnet ikke lenger være relevant. Norgespris fjerner insentivene til å flytte forbruk til tider av døgnet da prisen er lavere. Samtidig reduseres insentivene til å redusere strømforbruket når prisene er høye, både på kort og lang sikt.
Vista Analyse og DNV viste i sin undersøkte6 fra 2022 priselastisitetene for kraft i Norge. Av denne analysen kommer det frem blant annet at priselastisiteten i Norge antas å være høyere enn i mange andre land, og at elastisiteten øker fordi teknologien for strømstyring blir mer tilgjengelig. Norgespris vil redusere eller fjerne insentivene for å utnytte løsninger for smart strømstyring, og utviklingen mot smartere strømstyring vil bremses opp med dette forslaget. På sikt er det er negativt for alle strømkunder. Det vil også være negativt for norsk konkurranseevne fordi forslaget gjør at vi sakter akterut på denne typen teknologiutvikling.
Nordens største produsent av varmepumper, NIBE Industrier, skriver i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv9 den 10. april at Norge har vært et trygt og stabilt land å investere i, men når ny politikk innføres brått og uventet og uten grundige konsekvensutredninger er ikke dette lenger tilfellet. NIBE eier tre selskaper i Norge (ABK Qviller, Høiax, Nordpeis) som alle vil bli svært negativt påvirket hvis Norgespris innføres. NIBE skriver videre at forutsigbarhet og stabile rammevilkår er avgjørende for at selskaper som de skal kunne bidra til innovasjon, arbeidsplasser og en bærekraftig utvikling i Norge.
Det blir vanskelig å gjøre Norgespris tidsavgrenset
Vi stiller spørsmål ved realismen i å avslutte ordningen med Norgespris ved utgangen av 2029 hvis den innføres som foreslått fra 1. oktober 2025. I THEMA sin markedsanalyse er kraftprisen i engrosmarkedet på 59 øre i 2026. I 2030 har THEMA en kraftpris i engrosmarkedet på 88 øre uten Norgespris og på 99 øre med Norgespris. Det vil si at kraftprisen vil være 49 – 67 prosent høyere på det tidspunkt da ordningen skal avsluttes enn når den innføres. Og den skal avsluttes i et år hvor det er stortingsvalg i Norge. Det er forventet at kraftprisene vil øke frem mot 2030 og at kraftbalansen blir svakere. Ulike aktører som THEMA, Statnett, NVE, DNV har litt ulike analyser på forbruk og ny kraftproduksjon. Men alle har det til felles at kraftforbruk øker med enn kraftproduksjon, og kraftbalansen svekkes.
Et bedre alternativ enn Norgespris er å bruke tiden frem til 2030 på et krafttak for energieffektivisering. Det er ingen av de overnevnte analysene som forventer at vi når målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030. Hvis det iverksettes tiltak som gjør at vi når målet eller kommer i nærheten av å nå målet, vil kraftbalansen styrkes, og kraftprisene for alle strømkundene vil bli lavere enn i dagens framskrivning. Det vil også gi mindre behov for utbygging av nytt strømnett og mindre økning i nettleien enn i prognosen til NVE.
Norgespris gir høyere strømpriser i hele Norden
Vi frykter at hvis Norge innfører Norgespris med den innretningen som er foreslått, så vil det svekke det gode nordiske kraftsamarbeid som strekker seg tilbake til 1960-tallet. Norge er integrert i et felles kraftmarked med Norden og Europa. Endringer i norsk strømforbruk og prisdannelse vil derfor ha grenseoverskridende effekter. Høringsnotatet omtaler ikke virkninger i våre naboland, men THEMA sine analyser1 viser at strømprisene vil øke i hele Norden hvis Norgespris innføres.
*9 https://www.dn.no/innlegg/norgespris/strompris/teknologi/norgespris-kan-koste-norge-dyrt/2-1-1802044
Med Norgespris vil norske husholdninger holde forbruket oppe selv i tider med svært høy spotpris. Det betyr at når det er knapphet på kraft, vil ikke norsk etterspørsel dempes like mye som normalt ved høye priser. Prissignalet i markedet svekkes for en stor forbruksgruppe, og den totale kraftetterspørselen i Norge blir høyere. Norge er normalt en nettoeksportør av kraft, men med økt innenlands forbruk vil eksporten reduseres og importen øke. Våre naboland vil merke dette ved at de får mindre tilgang på norsk kraft. Isteden vil de oppleve at de må eksportere mer av sin egen kraft til oss, noe som vil drive opp prisene også hos dem når marginene er små. Norgespris vil ha en smitteeffekt i form høyere og mer volatile kraftpriser i våre naboland. THEMA1 har beregnet at Sverige får en økning i kraftprisene på 7 øre/kWh, Finland 5 øre/kWh og Danmark 2 øre/kWh i 2030.
Høringsnotatet drøfter i liten grad disse nordiske virkningene. Det pekes riktignok på at en svært anstrengt kraftsituasjon innenlands nesten ikke har forekommet siden 1990-tallet, og at tilknytningen til Norden og Europa gir stor fleksibilitet som normalt forhindrer rasjonering. Departementet påpeker også at både norske produsenter og øvrige forbrukere fortsatt vil respondere på pris, slik at markedsmekanismene ikke settes helt ut av spill. Det som ikke synliggjøres, er hvordan ordningen kan påvirke våre naboland i mer normale situasjoner – eksempelvis effekten på prisnivå og kraftflyt over grensene.
Norgespris gjør det vanskelig å kutte klimagassutslipp i Norge
Norges klimamål for 2030 (55 % utslippskutt) og 2035 forutsetter omfattende elektrifisering, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. En sentral del av strategien er at ren norsk kraft skal erstatte fossile energikilder innen transport, industri og olje/gass-sektoren. Dette krever både økt kraftproduksjon og mer effektiv energibruk. Norgespris kan her skape utfordringer. Ved å gjøre strøm billigere for husholdningene, vil forbruket øke totalt sett. THEMA sin analyse1 advarer om at det ekstra strømforbruket fra husholdningene (opp mot 7,5 TWh økning) vil spise opp kraftoverskuddet i Norge innen 2030. Det betyr at Norges evne til å gjennomføre nye elektrifiseringsprosjekter kan bli svekket. I verste fall kan Norge bli netto importør av kraft.
Klimamålene forutsetter at vi bruker energien mer effektivt. En fast lav pris på strøm svekker insentivene til å gjennomføre enøktiltak. Høringsnotatet innrømmer at Norgespris kan redusere insentivene til å investere i alternativer til strøm til oppvarming (f.eks. vedovner, varmepumper) og til egenproduksjon som solceller. Som beskrevet over påvirkes varmepumpesalget av strømprisen – når strøm er dyrt, skyter salget i været, men blir strøm billig, forventes salget å falle. THEMA påpeker at med Norgespris vil det utvilsomt selges færre varmepumper i årene fremover. Tilsvarende gjelder andre enøktiltak. Dette betyr at en viktig del av klimapolitikken, nemlig redusert energibruk gjennom teknologi og adferd, kan bli vanskeligere å realisere.
Også utbygging av lokal fornybar energi hemmes. Solenergibransjen melder at markedet for solceller allerede falt over 70 prosent for boliger fra 2023 til 2024. I høringsnotatet fremgår det at NVE vurderer at strømstøtteordningen hittil har svekket lønnsomheten for solceller, og at innføring av Norgespris kan gi fortsatt lav etterspørsel etter solcelleanlegg. Paradoksalt nok vil dette skje samtidig som Norge trenger mer fornybar kraft for å nå klimamålene.
I høringsnotatet er det lite eksplisitt omtale av virkninger på klimamål. Utredningsinstruksen slår fast at miljø- og klimahensyn skal vurderes der det er relevant. Dette er utvilsomt relevant, siden strømforbruk, energiforsyning og klimagassutslipp henger tett sammen. Likevel begrenser notatet seg til å nevne enkelteffekter (f.eks. noe mindre insentiv til varmepumpe og solceller) uten å sette det i sammenheng med de nasjonale klimaforpliktelsene. Det gjennomføres ingen vurdering av om Norgespris vil gjøre det vanskeligere å nå 2030-målene, eller om tiltaket krever kompenserende klimapolitikk. På denne bakgrunn er klimakonsekvensene ikke tilstrekkelig belyst i tråd med Utredningsinstruksen.
Norgespris kan øke strømforbruket og føre til større naturinngrep
Regjeringen har sluttet seg til å redusere nedbyggingen av viktige naturarealer innen 2030 og minimere netto naturtap innen 2050 (Innst. 115 S (2024-2025)), i tråd med internasjonale forpliktelser om å stanse tap av naturmangfold. Det er også bred politisk enighet om å begrense nye arealinngrep og bevare urørt natur. Dette reiser spørsmålet om Norgespris-ordningen kan komme i konflikt med slike mål ved å bidra til økt strømforbruk og økt behov for utbygginger i kraftsystemet.
Norgespris kan gjøre det umulig å nå målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg
Innføringen av Norgespris står i direkte motstrid til målet om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030, i tråd med vedtak 915, 21. juni 2024. Ordningen gir en kunstig lav strømpris for husholdninger og fritidsboliger og fjerner dermed det viktigste økonomiske insentivet til strømsparing, energieffektivisering og investering i tiltak som varmepumper og etterisolering. THEMA sin analyse1 har estimert at Norgespris kan føre til økt strømforbruk på opp mot 7,5 TWh, noe som i praksis vil kunne nøytralisere hele innsparingseffekten man forsøker å oppnå gjennom energieffektivisering i byggsektoren. Ordningen bidrar også til at forbruket i mindre grad tilpasses kraftsystemets behov, og kan føre til økte forbrukstopper og redusert fleksibilitet. Når høringsnotatet selv erkjenner at Norgespris svekker insentivene til energisparing, men ikke vurderer konsekvensene for 10 TWh-målet, fremstår det som at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet i lys av vedtatte energi- og klimamål.
Forbrukstaket har liten praktisk betydning
Departementet foreslår å innføre forbrukstak på mellom 3000 og 5000 kWh per måned for boliger og mellom 500 og 1500 kWh per måned for fritidsboliger i Norgesprisordningen. Slike nivåer ligger betydelig over normalt månedlig strømforbruk for både husholdninger og fritidsboliger. For eksempel ligger gjennomsnittlig månedlig forbruk i norske boliger godt under 2000 kWh. Det betyr at de aller fleste husholdninger og hytter aldri vil overstige taket, og dermed vil få støtte for hele sitt strømforbruk. Forbrukstaket vil derfor ha liten praktisk betydning for støtteomfanget, og vil i liten grad bidra til å styrke energispareinsentiver eller begrense de samfunnsøkonomiske kostnadene. I tillegg innebærer ordningen ingen progressiv prising over taket, og det gis heller ikke noen målretting mot husholdninger med lav inntekt. Dermed risikerer ordningen å subsidiere høyt forbruk hos ressurssterke husholdninger, samtidig som den svekker insentivene til strømsparing og energieffektivisering. Etter vår vurdering bør departementet vurdere mer treffsikre og fordelingsmessig rettferdige virkemidler.
Det har blitt dyrere å gjennomføre energitiltak i boliger
Siden 2020 har kostnadene ved å gjennomføre energitiltak i boliger økt betydelig. Prisene på byggevarer og materialer som isolasjon, vinduer, varmepumper og elektrisk utstyr har steget kraftig, blant annet som følge av globale leveranseproblemer og høy etterspørsel. Samtidig har lønningene i byggebransjen økt for å kompensere for høy inflasjon. Høyere boliglånsrenter og økte levekostnader har også svekket husholdningenes økonomiske evne til å investere i energieffektivisering.
NVE har undersøkt kostnadene ved å gjennomføre energitiltak i rapporten «Vurdering av kostnader for 10 TWh redusert strømbruk i bygninger innen 2030». NVE påpeker at det er stor usikkerhet og variasjon knyttet til kostnadene for energieffektiviseringstiltak. NVE skriver i rapporten at byggematerialer og arbeidskostnader har økt mer enn den generelle prisveksten i samfunnet de siste 10 årene. Dette skyldes flere faktorer, inkludert økende etterspørsel, knapphet på ressurser og økte krav til kvalitet og bærekraft. Prisen på materialer har økt mer enn arbeidskostnadene. Fra 2014 til 2024 var økningen i konsumprisindeksen på 37 prosent, mens økningen for byggekostnader i samme periode var på 46 prosent - 66 prosent avhengig av om man ser på enebolig eller boligblokk og med noen variasjoner innen type arbeid. Hvis man kun ser på materialkostnaden, var økningen på 64 prosent til 114 prosent.
Prisutviklingen siste 5 år viser også samme bilde. En rekke faktorer har påvirket byggebransjen de siste årene. Koronapandemien har hatt en betydelig innvirkning. Restriksjoner på arbeidskraft, forstyrrelser i forsyningskjeden og økonomisk usikkerhet har alle bidratt til utfordringer i gjennomføringen av byggeprosjekter og energieffektiviseringstiltak. Krig og geopolitiske spenninger har ført til økte priser på råvarer og ustabilitet i markedet, noe som har gitt høyere tiltakskostnader. Det har vært leveringsproblemer på enkelte materialer, som for eksempel stål, slik at prisen har økt betydelig. Prisen på stål har gått noe ned igjen, men svinger fortsatt mye.
I samme rapport har NVE også sett på utvikling fremover for å gjennomføre energitiltak. Det er mange faktorer som påvirker prisene i byggebransjen, slik at prisnivået framover er utfordrende å anslå. Når Norgespris tar utgangspunkt i strømprisene fra 2010 – 2020 blir tilbakebetalingstiden for energitiltak lengre fordi det er dyrere å gjennomføre energitiltak i perioden 2025 - 2030 enn det var i perioden 2010 - 2020.
Norgespris svekker insentivene til strømsparing når kraftsystemet er under størst press
Norgespris gir husholdningene en fast, subsidiert strømpris gjennom hele året, uavhengig av markedsprisen. Dette fører til en uheldig vridning av forbruksinsentivene. Når kraftsystemet er mest presset – om vinteren og i tørrår – er markedsprisen høy, og forbrukerne burde hatt sterke økonomiske grunner til å redusere forbruket. Men med Norgespris er dette insentivet sterkt svekket, fordi prisen forblir lav uavhengig av systembelastningen. Samtidig må kundene betale mer enn spotpris når strømprisen er lav, som i sommermånedene og i våtår, noe som skaper et kunstig insentiv til å redusere forbruket når det er god tilgang på kraft og systemet tåler høy etterspørsel.
Kraftsystemet trenger fleksibilitet og sparing i perioder med høy belastning, og fleksible strømkunder i perioder med kraftoveroverskudd. Med Norgespris får vi det motsatte. Ordningen svekker derfor markedsprisens rolle som styringssignal og kan forverre effektene av forbrukstopper og kapasitetsmangel i utfordrende år. Departementet bør derfor vurdere støtteformer som bevarer eller styrker husholdningenes insentiv til å tilpasse seg kraftsystemets faktiske situasjon.
Norgespris svekker lønnsomheten i klimatiltak og skaper behov for nye subsidier
Innføringen av Norgespris innebærer at husholdninger får en kunstig lav og fast strømpris, uavhengig av markedsprisens variasjoner. Dette forstyrrer prissignalene i energimarkedet og svekker lønnsomheten i en rekke klimatiltak og energiløsninger som er avhengige av at strømprisen reflekterer reell knapphet. Regjeringen har allerede anerkjent dette ved å foreslå en egen kompensasjonsordning for fjernvarmekunder, som mister sin konkurranseevne når strøm til elektrisk oppvarming subsidieres. Men fjernvarme er bare ett av mange tiltak som rammes. Også varmepumper, solceller, smarte styringssystemer, batterilagring, biovarme og andre energitiltak blir mindre lønnsomme når strømmen fremstår som billig uansett tid på døgnet og belastning i nettet.
Resultatet er at staten undergraver investeringer i klimatiltak som ellers ville vært privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomme – og i praksis skaper et behov for nye støtteordninger til å reparere effektene av Norgespris. Vi mener dette taler for at departementet bør vurdere alternative støtteformer som ikke fortrenger markedet for energieffektive og klimavennlige løsninger.
Støtte til energieffektivisering er mer treffsikkert og fremtidsrettet enn å subsidiere strømforbruk gjennom Norgespris
Innføringen av Norgespris innebærer at staten subsidierer selve strømforbruket, noe som gir kortsiktig økonomisk lindring, men ingen varig forbedring for kraftsystemet, husholdningenes energibruk eller klimaet. En langt mer treffsikker og fremtidsrettet tilnærming ville vært å kanalisere støtten mot energieffektivisering i husholdningene. Tiltak som etterisolering, bytte til varmepumper, installasjon av smarte styringssystemer eller energieffektive vinduer gir varig reduksjon i strømforbruk, lavere regninger over tid og samtidig avlastning av et strømnett som allerede er fullt utnyttet i store deler av landet. Dette er i tråd med Riksrevisjonens klare anbefalinger om å redusere presset på nettet og styrke samfunnsøkonomisk ressursbruk.
Energieffektivisering bidrar også direkte til å nå klimamålene for 2030 og 2035, blant annet målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg. I motsetning til dette motvirker Norgespris energisparetiltak ved å svekke forbrukernes økonomiske insentiver til å redusere eller flytte strømforbruk. Videre er Norgespris en flat ordning som gir mest støtte til dem med høyt forbruk, noe som ofte sammenfaller med høyere inntektsgrupper. Energieffektiviseringsstøtte kan derimot målrettes mot husholdninger med lav inntekt eller høye oppvarmingskostnader, og dermed gi større fordelingspolitisk treffsikkerhet.
Til slutt har støtte til energieffektivisering også positive ringvirkninger i form av økt aktivitet i byggenæringen. Det gir mer igjen for statens investeringer enn en generell subsidiering av strømforbruk, som i praksis også kan stimulere til økt og mindre fleksibelt forbruk i perioder der kraftsystemet er under press. Norgespris er derfor et lite målrettet og lite bærekraftig virkemiddel, og departementet bør i stedet vurdere å styrke og målrette støtteordninger for energieffektivisering.
Norgespris er sosialt urettferdig og favoriserer husholdninger med høy inntekt
Forslaget om Norgespris innebærer en flat støtteordning som gir samme subsidierte strømpris til alle husholdninger og fritidsboliger, uavhengig av inntekt, boligtype eller økonomisk situasjon. Dette gir størst støtte i kroner til de husholdningene som bruker mest strøm – noe som ofte gjelder store boliger med høyt strømforbruk og høyinntektsgrupper. Samtidig får husholdninger med lav inntekt og lavt strømforbruk minst i støtte, til tross for at det er disse som har størst behov for økonomisk hjelp. Videre omfattes fritidsboliger av ordningen, som i hovedsak eies av ressurssterke husholdninger, og hvor strømforbruket ofte er knyttet til komfort og fritidsbruk. På denne måten blir Norgespris en ordning som i praksis overfører mest statlige midler til dem som har best økonomi. Dette er en klar sosial skjevfordeling, som kunne vært unngått med en annen innretning. Det er kritikkverdig at slike alternativer ikke er vurdert i høringsnotatet, til tross for kravene i utredningsinstruksen.
Komplisert administrasjon og uklar ansvarsfordeling i Norgespris
Norgespris er en mye mer tungrodd og byråkratisk ordning enn dagens strømstøtte. Vi støtter Forbrukertilsynet sitt syn om at Norgespris vil være enda mer komplisert å forstå for en vanlig forbruker enn dagens strømstønadsordning. Medregnet hytter er det over 3 millioner målepunkter som vil ha tilbud om å benytte ordningen. Til forskjell fra dagens strømstøtte må kundene ta et aktivt valg om de ønsker denne avtalen. Kundene inngår noe som kan sammenlignes med en tosidig differansekontrakt med sitt lokale nettselskap. I de timene hvor spottprisen ligger over 40 øre skal strømkundene få tilbake penger fra nettselskapet, mens i timer hvor timesprisen er under 40 øre skal kundene betale nettselskapet penger. Samtidig som det hele tiden skal være transaksjoner mellom nettselskap og kunde basert på spotpris, skal strømkundene ha en avtale med et strømsalgselskap.
I høringsforslaget er det beskrevet at nettselskapene også skal være ansvarlig for at ikke-digitale kunder skal kunne få Norgespris. Ifølge SSB ble det i 2023 anslått at om lag 5,3 % av befolkningen, eller i overkant av 200.000 personer har utfordringer ved bruk av digitale tjenester. Det er dermed ikke en liten kundegruppe. Dersom tilgangen til Norgespris blir enklere for digitale brukere, kan det føre til forskjellsbehandling og diskriminering av ikke-digitale grupper.
Når departementet ønsker at nettselskapene skal administrere Norgespris er dette i direkte konflikt med tidligere vedtak rundt selskapsmessig og funksjonelt skille. Nettselskapene har som følge av dette ikke et stort apparat for kundesupport hvilket vil være nødvendig for å håndtere Norgespris-ordningen hvis denne innføres.
Det er i høringsnotatet ikke redegjort for hvordan disse ekstra administrasjonskostnadene hos nettselskapene skal finansieres. Hvis de skal finansieres over nettleien betyr det også høyere nettleie for kunder som ikke er omfattet av ordningen. Departementet burde også klargjort hva som skal skje med disse ekstraressursene på kundesupport hos nettselskapene hvis ordningen fjernes igjen.
Videre får nettselskapene en kredittrisiko. Dersom en kunde ikke betaler inn skyldig beløp i perioder med lave priser, står nettselskapet likevel ansvarlig for å overføre det skyldige beløpet til staten. Departementet antar at denne økonomiske risikoen blir begrenset, men uten at det gis en begrunnelse for hvorfor denne risikoen er begrenset. Tilsvarende påpekes en rettslig risiko for nettselskapene. Som formell avtalepart kan de bli saksøkt av kunder ved tvister om ordningen. Dette kan gi kostnader som i verste fall igjen må dekkes av selskapene (og indirekte kundene). Notatet beskriver disse risikoene, men uten en vurdering av hvordan dette skal håndteres. Forbrukertilsynet argumenterer for at nettselskapene ikke bør være å anse som avtalemotpart i relasjon til Norgespris, fordi Norgespris er en offentlig støtteordning som nettselskapene skal administrere på vegne av staten. Forbrukertilsynet mener at nettselskapene på samme måte som ved dagens strømstøtte skal ha en rolle som er avgrenset til den praktiske håndteringen av ordningen.
Med vennlig hilsen,
Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder
Bård Bårdsen, rådgiver, politikk og rammebetingelser
Norsk Varmepumpeforening