Kutter i enøk mens strømforbruket øker

Høring i Energi- og miljøkomiteen. Foto Maiken Prestmo/Norsk Fjernvarme.

– Hvis vi hadde vært i rute med Stortingets mål, ville norske strømkunder spart om lag 14 milliarder kroner på strømregningen i fjor. I tillegg ville strømprisen i Sør-Norge vært 7 til 8 øre lavere per kilowattime, uttalte daglig leder i Norsk Varmepumpeforening, Rolf Iver Mytting Hagemoen, under høringene på Stortinget.

Ferske tall viser et stort gap mellom Stortingets ambisjoner og utviklingen i strømforbruket:

• Stortingets vedtatte mål: 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030 (sammenlignet med 2015).
• Faktisk status ved utgangen av 2025: Kun 1 TWh reduksjon er oppnådd. For å holde målbanen burde kuttet vært på 6,8 TWh.
• Avvik: Norge ligger 5,8 TWh bak skjema.
• Prognose: NVEs framskrivinger viser at dagens vedtatte politikk kun vil gi rundt 2 TWh reduksjon innen 2030.

Nesten hele avviket på 5,8 TWh skyldes utviklingen i husholdningene, der strømforbruket har økt med 3 TWh siden Stortinget vedtok målet. Tjenesteytende sektor ligger derimot an til å redusere strømforbruket i tråd med målsettingen.

Kutter i støtten til Enova og Husbanken

På tross av at utviklingen går feil vei og kraftbalansen svekkes, foreslår regjeringen å redusere bevilgningene til energitiltak i bygg over Enova og Husbanken fra 900 millioner kroner i 2026 til 390 millioner kroner i 2027.

– Vi mener det er helt uforståelig at regjeringen foreslår å kutte kraftig i bevilgningene til energitiltak i bygg. Dette skjer samtidig som Enova sitter på et Klima- og energifond som er forventet å være på 36 milliarder kroner ved inngangen til 2027, understreket Hagemoen foran komiteene.

NOVAPs tre innspill til statsbudsjettet for 2027

For å oppnå best mulig måloppnåelse innen 2030 og samtidig lavere strømregninger, la NOVAP fram tre konkrete forslag til Stortingets budsjettbehandling: For å sikre best mulig måloppnåelse innen 2030

1. Omdisponering av 1,5 milliarder kroner i Enova til energitiltak i bygg

NOVAP ba Stortinget vedta en verbalmerknad som sikrer at 1,5 milliarder kroner av Enovas fondsmidler omdisponeres til energitiltak i boliger og bygg i 2027, i tillegg til de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet. Enovas fond har vokst fra ca.

2. Utrede «Norgespris 2.0»

Dagens ordning belønner høyt strømforbruk: Jo mer strøm du bruker, desto mer støtte får du. Husholdninger som investerer i etterisolering, varmepumper, solceller og smart strømstyring for å kutte strømregningen, opplever å få mindre støtte enn dem som opprettholder et høyt forbruk.

Samtidig viser tall fra januar 2025 at Norgespris i størst grad benyttes av ressurssterke husholdninger med høy utdanning og inntekt, mens langt færre med lav inntekt benytter ordningen. Husholdningene må aktivt velge Norgespris, og støtten når ikke frem til mange av dem som trenger den mest.

– Vi ønsker ikke å avvikle strømstøtten eller Norgespris, men dagens innretning motarbeider Stortingets egne mål og er sosialt urettferdig. Vi ber Stortinget gi regjeringen i oppdrag å utrede en «Norgespris 2.0» til revidert nasjonalbudsjett 2027 – en modell som beskytter husholdningene mot høye priser, samtidig som den belønner enøk og har en god sosial profil, sa Hagemoen.

3. Bruk elavgiften aktivt – nei til konkurransevridning

Lavere elavgift svekker lønnsomheten til alle energisparende tiltak og alternativer til elektrisk oppvarming. NOVAP advarte mot å innføre særordninger der kun fjernvarmebransjen kompenseres for avgiftskutt, mens andre bransjer som opplever redusert etterspørsel som følge av avgiftsendringen, ikke får tilsvarende kompensasjon. Dette gjelder blant annet leverandører av varmepumper, solkraft og energieffektiviseringstiltak, samt vedfyring.

NOVAP støtter heller at elavgiften justeres opp, for eksempel med 3 øre/kWh, for å stimulere til investeringer i energieffektivisering og alternative energikilder.

Raskeste og billigste vei til mer kraft

Hagemoen minnet komitémedlemmene om hva konsekvensene blir dersom Stortinget ikke handler nå:

– Satsing på energieffektivisering er den raskeste og billigste måten å frigjøre kraft på. Gjør vi ikke dette nå, må samfunnet bruke enormt mye penger på ny kraftproduksjon og nettutbygging.