Klager Norgespris for fjernvarme inn for ESA

Terje Aasland under pressekonferansen om innføring av Norgespris. Foto: Energidepartementet.

 

– Vi sender inn denne klagen fordi vi mener Norgespris for fjernvarme er en følgefeil av Norgespris for strøm. Ordningene svekker insentivene til energieffektivisering og til å ta i bruk løsninger som kan redusere belastningen på strømnettet. Vi ønsker en Norgespris med en teknologinøytral innretning som gir insentiver til fjernvarme, varmepumper, energieffektivisering og smart strømstyring, sier Bård Baardsen, seniorrådgiver i Norsk Varmepumpeforening.

Klagen kommer i tillegg til to tidligere klager fra 2025 som nå er til behandling i ESA. I disse klagene, som omhandlet reglene for statsstøtte og EUs indre marked for strøm (elmarkedsdirektivet), ble fjernvarme omtalt. I den nye klagen utdyper vi ytterligere hvorfor vi mener Norgespris for fjernvarme utgjør ulovlig statsstøtte.

Staten overtar fjernvarmeselskapenes risiko

Frem til 1. oktober 2025 måtte fjernvarmeselskapene selv håndtere de økonomiske konsekvensene av strømstøtteordningen som følge av prisreguleringen i energiloven. Prisreguleringen innebærer at fjernvarmeprisen er knyttet til kostnaden ved elektrisk oppvarming, og begrenser dermed hvor mye fjernvarmeselskapene kan ta betalt for fjernvarmen.

Ved innføringen av Norgespris ble det etablert en statlig kompensasjonsordning som også omfatter fjernvarme. Det innebærer at staten dekker deler av kostnadene som ellers ville falt på fjernvarmeselskapene. I klagen til ESA argumenterer vi for at ordningen dermed gir fjernvarmeselskapene en økonomisk fordel sammenlignet med situasjonen før Norgespris.

Mener de fire vilkårene for statsstøtte er oppfylt

I klagen argumenterer vi for at ordningen oppfyller de fire vilkårene som må være innfridd for at et tiltak skal regnes som statsstøtte etter EØS-regelverket:

• Bruk av offentlige midler: Ordningen finansieres direkte gjennom statlige bevilgninger.
• Økonomisk fordel: Fjernvarmeselskapene får en fordel ved at staten dekker kostnader som ellers ville påvirket selskapenes lønnsomhet.
• Selektivitet: Støtten er selektiv fordi den kommer en klart avgrenset gruppe virksomheter til gode, selskaper som driver fjernvarmeanlegg.
• Påvirkning på konkurranse og handel: Ordningen kan påvirke konkurransen og handelen innenfor EØS ved å styrke fjernvarmens konkurranseposisjon sammenlignet med alternative oppvarmingsteknologier.

Varmepumper og fjernvarme konkurrerer om de samme kundene

I klagen understreker vi at konkurransen ikke skjer mellom ulike fjernvarmeselskaper, men mellom ulike teknologier som kan levere den samme oppvarmingstjenesten.

Når borettslag og sameier skal velge oppvarmingsløsning, står valget i mange tilfeller mellom fjernvarme og lokale varmepumpesystemer. Valget påvirkes blant annet av investeringskostnader, energiforbruk og driftskostnader. Økonomiske fordeler til fjernvarmesektoren kan derfor påvirke hvilke teknologier som velges i markedet.

Som støtte for argumentasjonen viser klagen til flere eksempler på borettslag som har vurdert å erstatte fjernvarmeløsninger med varmepumper. Eksemplene illustrerer at kundene oppfatter teknologiene som reelle alternativer, og at offentlige støtteordninger som Norgespris kan få betydning for hvilke investeringer som faktisk blir gjennomført.

Ber ESA åpne formell undersøkelse

På bakgrunn av analysen konkluderer vi med at Norgespris-ordningen for fjernvarme oppfyller samtlige vilkår for å bli definert som statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61(1). Vi ber derfor ESA åpne en formell undersøkelse av ordningen og vurdere om støtten er forenlig med EØS-regelverket.

Norske myndigheter kan kommentere klagen

Saken er nå til behandling hos ESA, og Energidepartementet har frist til 11. september med å gi sine merknader. Deretter vil ESA avgjøre om det er grunnlag for å åpne formell undersøkelse av ordningen.

Les klagen til ESA