Ber ESA granske Norgespris for fjernvarme som mulig ulovlig statsstøtte

Terje Aasland under pressekonferansen om innføring av Norgespris. Foto: Energidepartementet.

 

Klagen kommer i tillegg til to tidligere klager, som ble sendt inn i august 2025 og som nå er til behandling i ESA. I saken om Norgespris for fjernvarme er vi ikke, som i de to tidligere klagene, representert av advokatfirmaet CMS Kluge. Bakgrunnen er at advokatfirmaet har en interessekonflikt knyttet til denne saken.

– Vi sender inn denne klagen fordi vi mener Norgespris for fjernvarme er en følgefeil av Norgespris for strøm. Ordningene svekker insentivene til energieffektivisering og til å ta i bruk løsninger som kan redusere belastningen på strømnettet. Vi ønsker en Norgespris med en teknologinøytral innretning som gir insentiver til fjernvarme, varmepumper, energieffektivisering og smart strømstyring, sier Bård Baardsen, seniorrådgiver i Norsk Varmepumpeforening.

 

Staten har overtatt en kostnad som tidligere lå hos fjernvarmeselskapene

Frem til 1. oktober 2025 måtte fjernvarmeselskapene selv håndtere de økonomiske konsekvensene av strømstøtteordningen, som følge av prisreguleringen i energiloven. Prisreguleringen innebærer at fjernvarmeprisen er knyttet til kostnaden ved elektrisk oppvarming, og begrenser dermed hvor mye fjernvarmeselskapene kan ta betalt for fjernvarmen.

Ved innføringen av Norgespris ble det etablert en statlig kompensasjonsordning som også omfatter fjernvarme. Det innebærer at staten dekker deler av kostnadene som ellers ville falt på fjernvarmeselskapene. I klagen til ESA argumenterer vi for at ordningen dermed gir fjernvarmeselskapene en økonomisk fordel sammenlignet med situasjonen før Norgespris.

 

Mener de fire vilkårene for statsstøtte er oppfylt

I notatet argumenteres det for at de fire vilkårene som må være oppfylt for at et tiltak skal regnes som statsstøtte etter EØS-regelverket, er oppfylt.

For det første mener aktørene at ordningen innebærer bruk av offentlige midler, siden den finansieres gjennom statlige bevilgninger. For det andre mener de at fjernvarmeselskapene får en økonomisk fordel ved at staten dekker kostnader som ellers ville påvirket selskapenes lønnsomhet. For det tredje argumenteres det for at støtten er selektiv, fordi den kommer en klart avgrenset gruppe virksomheter til gode – selskaper som driver fjernvarmeanlegg. Det fjerde vilkåret er etter aktørenes vurdering også oppfylt, fordi ordningen kan påvirke konkurransen og handelen innenfor EØS ved å styrke fjernvarmens konkurranseposisjon sammenlignet med alternative oppvarmingsteknologier.

 

Varmepumper og fjernvarme konkurrerer om de samme kundene

Et sentralt element i klagen er konkurranseforholdet mellom fjernvarme og varmepumper. Det understrekes at konkurransen ikke skjer mellom ulike fjernvarmeselskaper, men mellom ulike teknologier som kan levere den samme oppvarmingstjenesten.

Når borettslag og sameier skal velge oppvarmingsløsning, står valget i mange tilfeller mellom fjernvarme og lokale varmepumpesystemer. Valget påvirkes blant annet av investeringskostnader, energiforbruk og driftskostnader. Økonomiske fordeler til fjernvarmesektoren kan derfor påvirke hvilke teknologier som velges i markedet.

Som støtte for argumentasjonen viser klagen til flere eksempler på borettslag som har vurdert å erstatte fjernvarmeløsninger med varmepumper. Eksemplene skal illustrere at kundene oppfatter teknologiene som reelle alternativer, og at offentlige støtteordninger som Norgespris kan få betydning for hvilke investeringer som faktisk blir gjennomført.

 

Ber ESA åpne formell undersøkelse

På bakgrunn av analysen konkluderer klagerne med at Norgespris-ordningen for fjernvarme oppfyller samtlige vilkår for å bli definert som statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61(1). Vi ber derfor ESA åpne en formell undersøkelse av ordningen og vurdere om støtten er forenlig med EØS-regelverket.

 

Norske myndigheter kan kommentere klagen

Saken er nå til behandling hos ESA. Energidepartementet har fått anledning til å kommentere klagen. Fristen for å sende inn merknader til ESA er satt til 11. september. Etter at eventuelle kommentarer er mottatt, vil ESA vurdere det videre saksforløpet og ta stilling til om det er grunnlag for å gå videre med en formell undersøkelse av ordningen.

Les klagen til ESA