Er norsk strøm skitten?

Det er stadig overskrifter i media om at norsk strøm ikke er så ren som mange tror. Disse overskriftene tar som regel utgangspunkt i EUs regelverk rundt opprinnelsesgarantier for produksjon av elektrisitet som Norge har knyttet seg til. 

Hva er opprinnelsesgarantier?

En opprinnelsesgaranti er en garanti for at en viss mengde fornybar strøm er produsert ved et bestemt kraftverk. Ordningen ble innført for å gi forbrukere muligheten til å velge fornybar kraft og ikke-fornybar kraft. Kraftprodusenter som selger opprinnelsesgarantier får samtidig en ekstra inntekt fra sin fornybare kraftproduksjon. Ordningen er frivillig, og det er opp til produsenter og kjøpere av elektrisitet om de ønsker å bruke opprinnelsesgarantier.

I Norge ble det i 2016

• utstedt opprinnelsesgarantier tilsvarende en produksjon på 136 TWh fornybar kraft, og
• solgt opprinnelsesgarantier tilsvarende et forbruk på 21 TWh

Norske kraftprodusenter solgte derfor det meste av opprinnelsesgarantier til andre land innenfor EØS-området.  Norge hadde et forbruk på 112,1 TWh som norske kunder ikke kjøpte opprinnelsessertifikater for.

Hvordan kan man kalle norsk strøm for skitten?

En ordning som kalles varedeklarasjon for strøm er utgangspunktet for at enkelte tror at det meste av norsk elektrisitet kommer fra kullkraft og atomkraft. NVE utarbeider en nasjonal varedeklarasjon hvert år som en del av ordningen med opprinnelsesgarantier. Varedeklarasjonen gjelder for norske kunder som ikke har opprinnelsesgarantier tilknyttet sitt kraftkjøp. For kunder som har opprinnelsesgarantier tilknyttet sitt kraftkjøp kan kraftleverandører lage en egen individuell varedeklarasjon basert på opprinnelsesgarantiene. Den nasjonale varedeklarasjonen tar utgangspunkt i den europeiske kraftmiksen fratrukket kraftproduksjon hvor det er solgt opprinnelsesgarantier. I 2016 besto denne miksen av 64 prosent fossil energi, 21 prosent kjernekraft og 14 prosent fornybar produksjon. Alle kraftleverandører skal informere sine kunder om sin gjeldende varedeklarasjon. Dette innebærer at alle kunder får oppgitt denne kraftmiksen på sin strømregning med kildehenvisning til NVE. Dette skaper en del forvirring når kundene i andre sammenhenger får høre at norsk kraftproduksjon er tilnærmet 100 prosent fornybar.

Ja, norsk kraftproduksjon er nesten helt fornybar

Det er riktig at norsk kraftproduksjon er nesten helt fornybar. I 2016 produserte Norge 149,5 TWh elektrisitet hvor kun 3,2 TWh var fra fossile energikilder. De resterende 146,3 var fornybar produksjon hvor vannkraft bidro med 144 TWh, vindkraft 2,1 TWh og biokraft 0,2 TWh. Dette gir en fornybarandel på 98 prosent, noe som er høyest i Europa.

Nei, vi importerer ikke mye kullkraft

Norge har i dag en kraftutveksling med våre nordiske naboland, Russland og Nederland. Det skal også bygges nye kabler til Tyskland og Storbritannia som skal settes i drift i 2020 – 2022. I 2016 eksporterte Norge 22,2 TWh kraft og i samme tidsrom importerte vi 5,7 TWh. Dette gir en netto eksport på 16,5 TWh. Norge importerer kraft i perioder der kraftprisene hos våre naboland er lavere, selv om vi over året har en produksjon som er høyere enn forbruket vårt.

Norge importerer kraft typisk når naboland har høy produksjon av vindkraft, og på natta når elforbruket faller og de har overskuddskapasitet som kan eksporteres. Våre vannkraftmagasiner gir norske kraftprodusenter gode muligheter til å holde tilbake produksjonen når markedsprisen er lav og øke produksjonen når vårt energibehov og prisene øker. Det er likevel feil å si at vi har en stor import av kullkraft, da vår totale import er relativt begrenset, og noe av denne importen også er fornybar kraft og atomkraft.

Hva er hensikten med opprinnelsesgarantier?

Det er viktig å forstå at opprinnelsesgarantier ikke har noe med produksjon eller utvekslingen av kraft å gjøre. Dette er et rent finansielt instrument hvor ideen er at fornybar energiproduksjon skal stimuleres gjennom at man oppnår en høyere pris enn for fossil kraftproduksjon og atomkraft. Kritikere av systemet hevder at man ikke oppnår noen miljøgevinst ved at eksempelvis nedbetalte norske vannkraftverk kan utstede opprinnelsesgarantier. Dette fordi inntektene ikke nødvendigvis går til ny fornybar produksjon, men i stedet til økt utbytte til eierne av kraftverkene. En annen kritikk mot systemet er at dette kommer i tillegg til andre støtteordninger som grønne sertifikater eller feed-in tariffer. Norske strømkunder betaler for eksempel allerede for utbygging av 28,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige over strømregningen gjennom ordningen som kalles grønne sertifikater.

Hva mener NOVAP om opprinnelsesgarantier?

Skal Norge nå sine klimamål, må flere sektorer i større grad elektrifiseres. Dette gjelder oppvarming, transport, industri og produksjon av olje og gass. Fornybar elektrisitet som erstatter fossil energi bidrar til å kutte klimagassutslipp i Norge og globalt. Noen argumenterer med at for at elektrifisering skal ha en miljøgevinst, må disse sektorene også kjøpe opprinnelsesgarantier. Dette er vi i NOVAP sterkt uenig i. Vi mener det er viktig å skifte ut gamle oljefyringsanlegg med energieffektive varmepumper. Det er viktig å skifte fra bensin- og dieselbiler til elektriske biler. Det er viktig at industrien erstatter olje- og gass med varmepumper og elkjeler. Det er viktig at nye oljeinstallasjoner får kraft fra land.

Alt dette er gode miljøtiltak og de er helt nødvendige for at Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. Dette er gode miljøtiltak uavhengig av om man kjøper opprinnelsesgarantier for strøm når man gjennomfører tiltaket.

Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder
Bård Baardsen, rådgiver
Norsk Varmepumpeforening

Denne artikkelen sto på trykk i siste VVS Aktuelt, side: 64-66.