Utfasing av oljefyring kan gi økt lokal luftforurensing

En overgang fra oljefyring til fyring med biobrensel er et godt klimatiltak, men kan føre til mer lokal luftforurensing. Dette viser en nylig utført studie av hvilke konsekvenser utfasing av oljefyringsanlegg vil ha på lokal luftkvalitet i Oslo.

Studien har vært gjennomført av Norsk Institutt for luftforskning(NILU) og Astma- og Allergiforbundet(NAAF). Studien har samtidig sett på hvilke alternative energikilder som vil være mest gunstige med hensyn til lokal luftkvalitet. Britt Ann Høiskar, seniorforsker ved NILU anbefaler å satse på løsninger som ikke har lokale utslipp ved utfasing av oljefyringsanlegg som f. eks. elektrisitet, varmepumper eller fjernvarme.

Utfasing av oljefyring kan gi økt lokal luftforurensingUtfasing av oljefyring kan gi økt lokal luftforurensing. Bilde: Getty Images

Utfasing av oljefyr innen 2020

Oslo kommune har en målsetning om at all fossil oljefyring skal fases ut innen 2020. Samtidig har Oslo store utfordringer i forhold til lokal luftforurensing hvor både anbefalte og absolutte grenseverdier stadig overskrides. De største kildene til lokal luftforurensing er fra veitrafikk og fyringsanlegg for oppvarming av bygninger.

Pellets gir økning i svevestøv

Utfasing av oljefyringsanleggene kan gi en betydelig økning i svevestøvnivåene i Oslo hvis disse erstattes av fyring med pellets. Hvis alle oljefyrer erstattes med pelletsanlegg fram mot 2020, vil økningen i svevestøv være omtrent like stor som det man har spart på å gå over til rentbrennende vedovner, sier Dag Tønnesen, seniorforsker ved NILU.

Økt bruk av pellets vil kunne medføre at større områder av byen får døgnmiddelkonsentrasjoner over nasjonale mål satt av myndighetene, og over de svevestøvnivåene som anbefales av Folkehelseinstituttet.

Unngå dieselfellen

Astma- og Allergiforbundet mener det er viktig at man unngår at gode klimatiltak får uheldige og utilsiktede konsekvenser for lokal luftkvalitet. Det er viktig at vi ikke går i samme fellensom da bilavgiftene ble endret for å få en mer miljøvennlig bilpark, sier Bo Gleditsch i NAAF. Ved omleggingen av engangsavgiften for nye biler valgte myndighetene å vektlegge CO2-utslipp uten å ta hensyn til hvor mye bilen forurenset lokalt. Avgiftsomleggingen medførte en kraftig økning i salget av dieselbiler. Siden dieselbiler har langt høyere utslipp av den forurensende og helseskadelige gassen NO2 enn bensinbiler, har avgiftsendringen bidratt til at mange byer i Norge de siste årene har fått betydelige utfordringer i forhold til lokal luftforurensing.

Ny luftkvalitetskriterier

Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet lanserte i 2013 nye luftkvalitetskriterier som erstatter kriterier utarbeidet i 1992. En arbeidsgruppe har gått grundig gjennom tilgjengelig forskning og publikasjoner på dette fagområdet. Deres undersøkelser viser at det nå kan dokumenteres helseskadelig effekt ved lavere konsentrasjoner av enkelte typer luftforurensing. Spesielt er kravsnivå for svevestøv innskjerpet.

Helseskadelige effekter av lokal luftforurensing

Historiske erfaringer har vist at høye nivåer av luftforurensning kan føre til alvorlige skader på lunger og hjerte-karsystemet. Individer reagerer ulikt på eksponering av luftforurensning, og enkelte individer er mer sårbare for utvikling av negative helseeffekter. Foster, spedbarn og barn er spesielt følsomme fordi lungene fortsatt er under utvikling. Dessuten eksponeres barn for mer forurensning i forhold til kroppsvekten enn voksne personer. Individer som allerede har sykdom vil ofte være mer følsomme for luftforurensning, spesielt ved sykdommer i luftveissystemet og i hjerte-karsystemet, som henholdsvis astma og hjertekrampe. Slike individer vil kunne få en forverring av sin sykdom. Eldre personer har ofte dårligere lungefunksjon og er mer utsatt for hjerte-karlidelser, og vil derfor være mer sårbare.

Britt Ann Høiskar og Dag Tønnesen vil på Varmepumpekonferansen den 3. april presentere resultatene fra denne studien.

Meld deg på Varmepumpekonferansen 2014 her >>>